Da nærmer det seg avreise. Jeg er spent, og lurer på om jeg har fått med meg det jeg trenger.. Det skal bli rart å være på reise igjen! Selv om dette ikke blir noe backpackertur, pakker jeg like godt i backpackersekken min. =)
Checkliste før avreise:
Pass - yes! Forsikring - Helårsforsikring kjøpt hos Dnbnor for 889 kr Visum - med i flybilletten Vaksiner - tatt fra før Flybilletter - skrevet ut Bankkort/mastercard - yes, tar ut penger når vi kommer fram
Det er faktisk litt krise, for alt sommertøyet mitt og bikinien ligger på hybelen på Rena.. men jeg får bare ta med det jeg har av tøy her rett og slett. Er usikker på hvor kaldt det er om kvelden.. hvor mye tøy trenger jeg tro?
wayfaring.info
Avreise:
30.des 10 07.30 fra Gardermoen 14.05 i Hurghada
Planen er å være i Hurghada over nyttår, også reise til Kairo for å se pyramidene, byen og museer, så videre til Luxor der vi vil se Kongenes Dal og flotte templer, også kan vi jo håpe på en eller to dager til med soling før vi drar hjem den 6. januar.
Siden ferien bare er på en uke, og jeg vil prøve å få mest mulig ut av den uka, kommer jeg dessverre ikke til å blogge mens jeg er på ferie. (fikk også streng beskjed fra kjæresten om å ikke ta med meg PC, og det er jeg igrunn enig i). Men jeg regner med å ha masse nye bilder og opplevelser jeg kan dele når jeg kommer hjem den 6. januar. Så ha en fin nyttårsfeiring, så blogges vi ute på nyåret!
Da er det bare et par dager til avreise til Egypt. Pyramidenes, faraoenes, kamelenes og sanddynenes land er det vi kjenner Egypt som, selv om det sikkert er en haug andre ting å oppleve der og. Vi skal dessverre bare være på reise en uke, men vi håper likevel å kunne få med oss litt av hvert av storby, historie, kultur og strandliv.
Tenk at vi i dag kan finne spor - eller ikke bare spor - men store byggverk, mumier, templer og graver fra flere tusen år tilbake, der mye fortsatt er et stort uoppklart mysterium. DET er jammen spennende! Bare synd det er så mange andre som også tenker det samme..
Det har lenge vært mange teorier om hvordan Egypts store pyramider har blitt bygget. Steinblokker på flere tonn og ingen store hjelpemidler - hvordan kan de ha greid å lage pyramider på nesten 150 meter? En franskmann kom opp med en ny teori som kan virke mer troverdig enn de gamle, men fortsatt er det mange usvarte spørsmål. Nå har det vært snakk om at den 73 meter høye sfinksen foran pyramidene også har stått der mye lengre enn folk har trodd tidligere. Den skal tydeligvis ha blitt slitt av regn, men regn har det ikke vært mye av her siden 10 000 år før Kristus.
Det finnes mange teorier og diskusjoner, men det som er sikkert er hvert fall at disse byggverkene har stått i mange tusen år, og sett mange hundre generasjoner bli født og dø ut. Hvis disse byggningene hadde en bevissthet og en stemme, kunne de nok ha fortalt veldig mye interessant om våre forfedre! Og tenk at en så svær pyramide er bygget som gravkammer for en person - det er jo også ganske utrolig! Tenk om vi skulle bygge et mange hundre meter høyt monument over gravkammeret til Kong Harald når han dør. Ganske utenkelig for oss!
www.globetourguide.com
Det er mange tanker som kommer opp om steder vi har hørt om hele livet, sånn som Egypt og pyramidene. Det skal jammen bli spennende å endelig se hvordan det egentlig er der. Alt jeg har lest og hørt i det siste tyder på at det er en evig stor turistfelle, men kanskje vi er heldige og finner noen kriker og kroker vi kan sette oss ned for oss selv og beundre disse historiske underverkene.
Fra 1. januar 2012 vil de billige flybillettene vi har blitt så vant til, få en ny avgift. Flyselskapene må da begynne å betale klimakvoter, og derfor må vi finne oss i å betale for forurensningen som flya vi tar slepper ut. Bare rett og rimelig mener jeg, men mange kommer nok til å klage på endringene. Det er på tide å få opp øynene på oss reiseglade nordmenn, og gi oss konsekvenser av våre vaner og forbruk. Men er det nok?
Det ser på ingen måte ut som flytrafikken i verden er på vei nedover, og det er derfor på tide at vi som flyr må betale for de utslippene av CO2 vi gjør. Det kommer nok neppe til å redusere flytrafikken, for ifølge en undersøkelse på Aftenposten.no står det at 9 av 10 nordmenn ikke vil fly mindre enn før. Vi nordmenn sitter godt i det økonomisk, og vil ikke la et par hundre kroner få ødelegge ferieturene. Men tenker vi da på det større bildet? Hva har dette å si for vår og hele jordens framtid?
Trenger vi noen mer drastiske konsekvenser for forbruket vi har i vårt forbrukersamfunn?
Siden det for tiden er så kaldt i Norge, tenker vi at klimaproblemene bare har vært noe tull! Temperaturen har jo ikke gått opp i det hele tatt slik forskere har fortalt, den går jo ned! November og desember er jo kjempekalde! Men slik er det dessverre ikke. Mens Norden har vært over gjennomsnittet kald i år og i fjor, var gjennomsnittstemperaturen globalt 0.73 grader over normalen. Det er stor forskjell på VÆR og KLIMA. Klima er gjennomsnittstemperaturen over flere år, mens været er det vi har opplevd siste måneden.
"Globalt er de ti varmeste årene fra 1998 og fram til i dag. 2010 ligger an til å slutte seg til denne rekken og bli et av de varmeste årene siden målingene startet rundt 1850."(www.cicero.uio.no)
Mye varmere enn normalt i verden, men ikke i Norden. (forskning.no)
For de som enda ikke tror på disse klimaendringene og tror det er noe tull oppfordrer jeg til å kikke på disse sidene:
For å komme fra Saigon i Vietnam til Phnom Penh i Kambodsja brukte vi vannveien på Mekongfloden. På båtreisen fikk vi se mye av hverdagslivet til lokalbefolkningen. En spennende reisevei på ei elv som har sitt opphav oppi fjellene i Tibet, og er livsviktig for 90 millioner mennesker på sin vei ned mot Sørkinahavet.
LITT FAKTA OM MEKONG: - Mekong er verdens tolvte lengste elv. Den kommer hele veien fra Tibet, og går gjennom en rekke asiatiske land, før den til slutt renner ut i havet sør i Vietnam.
- På grunn av de avleiringer som elven fører med seg, og som farver vannet gulbrunt, er det uhyre fruktbart og utgjør Vietnams sørlige riskammer.
- Mer enn 1200 forskjellige fiskeslag er identifisert, men i virkeligheten kan det dreie seg om hele 1700. Blant de største har vi «Jullien's Golden Carp», som kan ble 1,5 meter lang og veie 70 kilo.
- Elva er rundt 4023 km lang, og er noen steder en kilometer bred.
(kart og fakta er hentet fra Wikipedia.org)
Tenk hvor mange mennesker som er avhengig av denne elva, og som bruker den til alt fra fiske, vanning, vasking osv. Vannressursene i verden er verdifulle! Vi må ta vare på dem så vi kan ha en sjanse i framtiden.
Etter å ha vært borte i jula i fjor og halvveis året før, er det deilig å endelig ha en ordentlig norsk jul igjen. Jula i utlandet er ikke helt som tradisjonene vi har her, men kan være spennende å utforske.
I Surfers Paradise i Australia skulle vi feire julaften, men det blir fort merkelig og litt fjernt å ha jul i varmere strøk. Juletrærne kunne f.eks ha skjell som pynt, som på bildet ovenfor. Julefeiringen ble ikke akkurat så veldig spennende siden vi ikke hadde noen å være hos. Vi lagde like godt en god middag selv på backpackerstedet, og spiste med noen tyske og engelse folk. Så ble det julebrus og gaveåpning på verandaen på rommet etterpå. Julebrusen hadde vi bært rundt på i 1,5 mnd, jeg hadde en knøttliten gave fra mora mi, ellers hadde vi kjøpt noe som lignet på norske julekaker på butikken. Et lite pepperkakehus, som slett ikke smakte pepperkaker og noen danske julekaker som minnet litt mer om våre. En ganske stuslig jul egentlig!
Rett før vi kom til Australia fikk vi oppleve adventstiden i Malaysia og på Filippinene. På et stort kjøpesenter i Kuala Lumpur hadde de laget en egen liten snøpepperkakeby med boder, fake snø og en scene. Veldig koselig å vandre igjennom der mens vi hørte på julesanger fra høytalerne. Fikk faktisk litt julestemning selv om vi visste at det ute var 30 gr + og langt fra den jula vi er vant til.
Da vi kom på vårt første hotell i Cebu på Filippinene fant vi dette pene juletreet. Men om man ser nærmere på det, er det faktisk pyntet med pappkopper med noe annet imellom og lys bak. Nokså spesielt.
På Boracay hang det en slik utenfor bungalowen vår.. kanskje ikke noe jeg ville hatt utenfor døra, men var jo morsomt da.
Dette juletreet var et av de fineste jeg så, og det sto hjemme hos en filippiner vi ble kjent med i Manila.
I Beijing, Kina var jeg i romjula for to år siden. De hadde svære, fine juletrær i hovedgågata, og her var også temperaturen litt mer riktig. Utenfor operahuset (bilde nr 2) var det derimot litt mer heftig belysning. Masse trær var pyntet med blåe lys, noe som så litt feil ut i mine øyne men..
I Hong Kong sto julestjernene ute, og det var ikke få svære juletrær rundtomkring. Det var også et ønsketre, der man kunne henge sine nyttårsønsker.
Det har vært mye snakk om flyforsinkelser og snøkaos de siste dagene. Mange tusen passasjerer har blitt forsinket, spesielt i London, etter all snøen som har kommet i Europa. Flyplassene har gått tom for avisingsvæske, noe som gjør det vanskelig å få flyene i luften. Dette er absolutt den verste tiden det kunne skje og. Det er vel ingen som vil sitte på en flyplass på julaften, men dessverre ser det ut som det er nettopp dette mange må. Jeg føler med de tusner som sitter rundt og venter på å få vite når de skal få komme hjem.
(www.vg.no)
Men som det står i VG i dag er det ganske utrolig at bare 10 cm snø kan gjøre så 8-10.000 passasjerer blir rammet av forsinkelser. Hvorfor er ikke flyplassene forberedt på slike situasjoner? Hvorfor har de ikke nok avisningsvæske? Hvert år blir det vinter, og hva skjer da? Jo, det snør og blir kaldt. Glemmer vi dette fra år til år? Akkurat det samme skjer jo med biltrafikken. På første snøfall er det jo alltid trafikkaos og utkjøringer. Slikt vær bør vi være bedre forberedt på, og det bør være en selvfølge spør du meg!
Vi får bare krysse fingrene for at folk kommer seg hjem i tide, eller finner seg et sted å være så de slepper å være på flyplassen. Denne julen vil hvert fall være en jul de alltid vil huske.
Jeg tenkte jeg skulle starte med en spørrelek nå og da, der jeg kommer med et par faktasetninger om landet jeg vil fram til, og noen bilder fra stedet jeg vil ha navnet på. Så her kommer første oppgave:
Her er bildene til stedet jeg vil fram til:
Her er noen ledetråder til landet jeg skal fram til: Landet jeg vil fram til har nesten lik størrelse som Norge, men har 18 ganger så stor befolkningstettethet. Landet har også vært fransk koloni, og flagget har rødt i seg.
Det er et ork å komme seg opp om morgenen. Det er mørkt når vi drar til jobb og kommer hjem fra jobb. Vinteren startet tidligere enn vanlig, og skal vare 4-5 måneder til før våren endelig får slippe til. Kulda gjør så vi helst vil gjøre alt annet enn å gå ut ytterdøra. Snøen må måkes av bilen og trappa, og skaper mer stress enn vanlig...
Mange, inkludert meg, blir fort vinterdeppa og føler at de lange lyse sommerkveldene er langt unna. Så hvordan finne motivasjon i denne triste, mørke hverdagen?
Jo! Vi trenger noe artig å se fram til! Uansett om det er lite eller stort, så hjelper det oss til å holde oss i gang her i livet. Det får opp humøret og hjelper oss igjennom vanskelige dager. Litt dagdrømming om ting som skal skje i framtiden, kan gjøre underverker for den kjedeligste jobb. Hvis vi ikke har noe å jobbe for her i livet, kan vi jo like godt gi opp med en gang! Vi trenger å finne lidenskapen og det som styrker oss her i livet!
Har du noen gang gledet deg så mye til noe at du nesten kunne gjort hva som helst, uten at det hadde gjort deg noe? Sånn føles det å ha motivasjon!
Og som det sikkert ikke er vanskelig å gjette, så er min beste måte å få motivasjon på, å ha en reise å se fram til. Jeg gjør gjerne en del research først, og bare det gir meg nok motivasjon til mange dager med dagdrømming om palmestrender, historiske plasser jeg gjerne ville sett eller spennende kulturer. Og når turen er bestilt blir følelsen bare forsterket enda mer.
Da jeg skulle på backpackertur hadde jeg en utrolig motivasjon til å utføre nesten allslags arbeid. 6-7 dager i uka i forskjellige jobber som oppvask, servering, maling, kjøre møkk, stable ved, rydde i plantefelt, vaske do og jobbe i barnehage kan fort bli slitsomt og kjedelig, men alt gikk så lett fordi jeg hadde denne store, spennende reisen å se fram til!
Da avreisedagen endelig var der, og jeg skulle reise avgårde, følte jeg allerede jeg hadde oppnådd noe stort. Jeg hadde jobbet så mye jeg kunne et halvt år, med kun en ukes ferie, og hadde levd så nøkternt at jeg hadde spart opp nok penger til å være borte opptil seks måneders tid. Følelsen av mestring var stor, og belønningen var turen.
Det viser oss hva vi er i stand til som mennesker, bare vi har motivasjon. Det er så viktig å finne sin "passion" i livet, og bruke det til å gjøre alt annet mye enklere. Våg å drømme. Jobb hardt, og gi deg selv belønning når du har mulighet! Det er hvert fall min erfaring!
I Thailand kom vi borti fireshow-kulturen, der folk har pinner eller kjettinger med ild på enden og slenger disse rundt og kaster de i været. Utrolig spennende å se på! Ild blir jo ofte forbundet med noe skummelt og farlig, og når flammene da blir slengt rundt, tatt mellom beina og nærme kroppen blir man virkelig imponert!
Dette måtte vi sjekke ut nærmere. Jeg var litt skeptisk, men min reisekamerat, Kristian, hadde pratet med ei svensk jente som drev med dette, og sa vi kunne få prøve selv. Det viste seg å være utrolig morsomt, så vi tok seks timer med forskjellige instruktører, og etter et par dager kunne vi få prøve med ild på en av barene om kvelden. Nemlig på Apache Bar på Phi Phi.
Å poie med ild for første gang var en utrolig følelse. "svusj svusj" sa det på hver side av meg, mens jeg prøvde et par av de letteste triksene. Det er ikke sjelden man treffer seg selv, men det ender bare med et svart sotflekk, eller i verste fall litt svidd bort hår. Adrenalinet pumpes, det føles utrolig bra!
Her er en video fra vi var på Phi Phi andre gangen, og poiet sammen med en del folk fra Carlito's Bar. (beklager dårlig kvalitet, men det er filmet med et dårlig digitalkamera)
Man kommer borti mye rart og ukjent når man er på tur. Ting man kanskje aldri har sett før, ellers synes ser skummelt ut. Men hvorfor ikke prøve å lære det selv? Du lever bare en gang =)
Yey! Da har jeg bestilt tur til Egypt den 30. desember! Har alltid hatt en ønske om å se pyramidene, så dette blir spennende! Det betyr at jeg også skal feire nyttårsaften i Egypt - kjempeartig! Gleder meg skikkelig!
(testq.com)
For 1700 kr hver fikk kjæresten min og jeg tur/retur Hurghada og uspesifisert bosted. Har aldri bestilt med uspesifisert bosted før, så det blir spennende! Etter å ha feiret nyttår og vært et par dager på stranda, reiser vi over til Luxor til Kongenes Dal. Så videre til Kairo for å se pyramidene og litt av byens markeder. Også må vi tilbake til Hurghada igjen da. Det går vel akkurat på en ukes tur!
Åh, gleder meg til å være på reisefot igjen! =) Er et halvt år siden jeg kom hjem fra backpackerturen min, så reisefeberen er for lengst tilbake!
I forrige del av dette innlegget skrev jeg om den lille byen Fortuna, og den svære, aktive vulkanen, Arenal. Det er en opplevelse å gå i Costa Ricas jungel med gjemte fossefall og vakre fugler, men om kvelden er det også spennende aktiviteter å prøve ut.
Mens vi ventet på at det skulle bli mørkt på observatoriet vi hadde vært ved før på dagen, satt vi og så på den nydelige solnedgangen over Arenalsjøen.
Da sola hadde gått ned, og det nesten hadde blitt helt mørkt, var folk samlet på den svære varandaen på observatoriet for å se de glødende lavasteinene som spretter nedover vulkanen. Det var faktisk nokså kladt, siden vi fortsatt hadde på vått badetøy fra bade i fossefallet. Selv om bilder som det under viser noen tydelige lavastrømmer, var det ikke akkurat noe sånt vi så. Det var heller noen hoppende steiner hvert tiende minutter eller noe sånt, så et kamera med laaang lukkertid kunne vel fått noe sånt, men det hadde jo ikke jeg.
(www.costaricaforless.com)
På vei tilbake med minibussen, stoppet vi for å se på denne lille krabaten:
Etter en times tid var det klart for å turens høydepunkt. Nå hadde vi sett, hørt og gått langs den aktive vulkanen, men vi hadde fortsatt ikke kjent varmen fra den. Det kunne vi gjøre ved å bade i noen av elvene som går forbi vulkanen under jorda, også blir oppvarmet til boblebadtemperatur.
Vi hadde ikke peiling på hva som ventet oss da vi i kun iført badetøy og lommelykt, for de som hadde, gikk ned en bekmørk sti. Vi hørte det fosset og bruset lengre nede, men vi så fortsatt ingenting mens vi nærmet oss. Guiden hang opp en lykt, og da så vi hvor vi skulle gå utti vannet.
(Slik ser de ut om dagen.. www.costaricaforless.com)
Det var en helt spesiell følelse å gå nedi det deilige varme vannet som bare så ut som en hvilken som helst elv, akkurat sånne vi finner i Norge. Lufttemperaturen var nokså kald, så dette var en perfekt slutt på kvelden. Vi satt oss ned i det varme vannet som rakk oss til litt opp på leggen, og ble så dyttet utenfor et lite stryk av guiden. Da vi kom opp igjen hadde vi havnet i en liten kulp, der vi kunne finne oss en stein under vann, og slappe av.
Litt lengere opp i elva, var det to elver som kom sammen, en kald og en varm. Var utrolig merkelig og deilig og kjenne denne overgangen, og kunne veksle side om man synes det var for varmt eller kaldt.
Vi ble sittende i det varme vannet i over en time, med stjernehimmelen og månen over oss, og en helt naturlig varm elv rundt oss. En utrolig deilig opplevelse!
Men dette har så klart costa ricaerne skjønt at de kan tjene penger på, og har laget svære badeanlegg av disse "hot springsa". Vi besøkte et som het Baldi Hot Springs, siden den varme elva hadde falt så i smak.
Det var litt vanskelig å ha med seg sitt eget kamera da vi var der, siden vi gikk fra basseng til basseng, så har derfor hentet en del bilder fra google.
Denne filmen er på spansk, men viser ganske greit hvordan bassengene er.
Baldi Hot Springs har 15 svære bassenger, og flere små med forskjellige temperaturer. Samtlige blir varmet opp av vulkanen og er gjemt her og der mellom palmer og andre jungelvekster. Selv om det var en del folk der, kunne man greit finne et eget basseng, eller område uten andre. I flere av bassengene var det også satt opp barer, så man kunne sitte på barstoler i vannet og bestille en drink.
Varmen gjorde kroppen utrolig avslappet, så vi endte med å bli der helt til det stengte. Alle bassengene måtte jo prøves, selv om vi ikke orket mye annet enn å ligge/sitte og slappe av.
For 26 USD (rundt 150 kr) fikk vi være her så lenge vi ville, og spise middagsbuffet når vi følte for det. Ikke så verst må jeg si. Jeg ville heller tatt en tur til hit, enn til Badeland i Bø!
Så jeg kan virkelig, på det varmeste (bokstavlig talt) anbefale dette vakre stedet!
Kontrastene fra den tørre, varme kysten i Costa Rica, og til innlandet med regnskog, spennende dyr og vulkaner, er stor. De fleste drar til Costa Rica for strandlivet, men er det noe du bør få med deg, så er det den vakre naturen i innlandet, med naturlige varme kilder - varmet opp av den aktive vulkanen, Arenal!
Hvite strender og svaiende palmer trenger jeg ikke å fortelle så mye mer om her, men innlandet innholder en del ukjente opplevelser og spennende landskap jeg gjerne vil skrive litt mer om.
Rundt 5 timers chickenbustur (et bussbytte. Koster til sammen 3000 colon = 35 kr) nord-vest for hovedstaden, San Jose, ligger den lille byen Fortuna like ved foten av den aktive vulkanen, La Arenal.
Fra den ene siden ser vulkanen veldig sovende og rolig ut. Den er dekket med skog, og ser relativt ufarlig ut der skyene smyger seg over toppen. Men vulkanen har en mørkere bakside. Helt fra 1968, da den fikk et enormt utbrudd på siden av den gamle vulkanen, har den spydd ut aske og lava. Dette gjør at den vokser 6 meter i året, og er nå over høyden til den gamle toppen. Guiden vår fortalte at om bare to år er den forventet til å sluke den gamle vulkanen, og kan være en stor fare for byen, La Fortuna.
Dette var utsikten fra hostellet vi fant i den lille byen, La Fortuna.
Litt om vulkanen:
- En av de ti mest aktive vulkanene i verden - 1633 meter høy - Har vært aktiv hver dag siden 1968, da det var et stort utbrudd og 80 mennesker ble drept. - Den har utbrudd 41 ganger om dagen i gjennomsnitt. - Mange har prøvd å gå opp der, men de fleste har dødd av de skadelige gassene og den ekstreme varmen.
Her kan du se de to toppene, den gamle, grønne til høyre, og den nye, aktive til venstre.
Vi ville sjekke ut vulkanen litt nærmere, og meldte oss på en tur til et observatorium (Arenal Observatory Lodge) på andre siden av vulkanen, der det skulle være mulig å se brennende lavasteiner i mørket. På observatoriet går det også an å bo, eller spise middag med utsikt over vulkanen om du skulle ønske det.
Her fikk vi stå på en stor veranda og se ut på det svære, grå, voksende fjellet. Plutselig kunne vi høre høy buldring fra krateret, og se rykende stein sprette nedover fjellsida, noe som virkelig får deg til å tenke på kreftene som befinner seg i naturen.
Etter å ha tatt noen bilder ved observatoriet, gikk vi avgårde gjennom noen fine hager, og inn på en sti i jungelen. Fuglelivet var rikt her. Vi fikk ta bilde av flere fine, fargerike fugler ved observatoriet, der de satt å spiste på frukt. Kolibrien derimot (to under) var mer opptatt av de vakre blomstene.
Noen lange hengebruer, der bare noen kunne gå av gangen, hjalp oss til andre siden av bratte daler. Naturen var virkelig nydelig her! Det var det ingen tvil om! Grønne sletter og rikt dyreliv, dette var noe annet enn turistbyene ved kysten!
Etter en stund på stien, ble vi ført ned til et vakkert fossefall. Så da var det bare å smøre seg med litt helsebringende søle, og hoppe oppi den friske, klare dammen under fossen. Fyren under var guiden vår for turen, og var en artig skrue, med mye spennende å fortelle.
Jeg deler dette innlegget opp i to deler, siden det ble såpass langt. Neste del legger jeg ut i morgen. Da kommer det bilder fra solnedgangen ved vulkanen, og litt om hvordan det var å bade i de varme elvene, som blir varmet opp av vulkanen.
I dag har jeg kommet over et helt nytt reiseforum jeg har lyst til å dele med dere! Vi har ikke så mange reine, norske reiseforum, så det er på tide! Verdensvant - liker navnet!
Her kan vi legge ut bilder, ha blogg, finne reisevenner, danne grupper og lese reisetips. Genialt! Håper virkelig det kommer til å bli et aktivt forum!
Så nå er det bare å få spredt ordet, og få alle reiseinteresserte til å joine!
Da jeg var i Penang, Malaysia, var jeg innom en sommerfugl farm med mange hundre vakre sommerfugler. Dette må være en drømmeverden for alle instekts/makrofoto entusiaster! Det er ikke vanskelig å komme nærme innpå dem, og de sitter på mange fargerike, pene blomster. Nydelige, er de ikke?
Mange jeg har snakket med i det siste skal ut av landet for å feire nyttår i år. Edinburgh, Tyrkia eller Zanzibar høres jammen fristende ut, jeg misunner de alle sammen. Etter alle åra med samme nyttårsfeiring i gamle Norge, kan det være artig med litt forandring.
Min første nyttårsaften utenlands var i Hong Kong da det skulle bli år 2009. Hong Kong, som er en utrolig stilig by på natterstid ellers, tok helt av da det var nyttår! Før på kvelden ble det satt opp gjerder i mange av gatene, og vi visste egentlig lite om hvor det ville skje noe. Etterhvert fant vi fram til skyskraperen som skulle telle ned det nye året, og fulgte menneskemassene bort til feiringa.
Spent stod vi og ventet på hva som ville skje - for vi ante ingenting. Men det var helt sinnsykt å stå der i Hong Kong å feire nyttår! For det første var det ikke så kaldt som det pleier å være i Norge. Vi sto der med gensere, og det var rundt 20 grader. For det andre var vi maange timer foran Norge, og feiret derfor nyttår lenge før de i Norge. Og for det tredje - for en sinnsyk opplevelse i en så stor by!
Liten videosnutt fra vi telte ned.. =)
(prøvde å legge den inn her.. men ser ikke ut som den kommer opp, men her er den hvert fall)
På nyttårsaften i fjor var jeg i Australia. Dessverre hadde jeg sjekket lite opp på forhånd om hvor det var lurt å dra, og hadde heller ikke booket noe rom i en storby, så vi nøyde oss med en liten feiring på Rainbow Beach. Nede på stranda var det bål og tre-fire raketter. En ganske rolig, men annerledes nyttårsfeiring, minnet mer om St.Hans egentlig.
Når man reiser igjennom Nicaragua, er det nesten umulig å komme utenom byen, Granada. Den er brennende het det meste av året, men likevel er det den største turistbyen i Nicaragua. Men turistby i denne forstand er ikke som byene man finner i Spania eller Hellas. Det er sjelden man ser mange turister, med unntak av i hovedgata.
Den svære, fine katedralen som stikker opp fra alle de små rekkene med hus, er Granadas kjennemerke, og byens sentrum. Herfra brer byen seg utover som et rutenett.
Granada ble grunnlagt i 1524 av spanjolene, men har etter det blitt angrepet av pirater flere ganger. Den har også vært Nicaraguas hovedstad, men etter å ha kranglet med byen, Leon om tittelen, ble heller hovedstaden lagt midt imellom disse to byene, og er i dag Managua. Gamle amerikanske skolebusser, eller chickenbusser, som de blir kalt, gjør det lett å komme seg til Managua (47km) eller videre mot grensa til Costa Rica.
La Marced Church (under) ble bygget i 1539, og er absolutt verdt et besøk. Etter en tur i kirken, kan du spørre kirketjeneren om å få komme opp i klokkertårnet (Koster 1 USD). Her venter en nydelig utsikt utover hele byen, og man kan ofte få stå der helt alene. Østover kan man se ut mot den store innsjøen, Lago de Nicaragua, sør kan man se Volcan Mombacho (1345m) og ellers kan man nyte synet av de gamle bygningene og kirketårnene her og der.
Som dagstur ut fra byen er det godt mulig å gå opp på Volcan Mombacho. Turene kan varieres om du ønsker å gå i en halv time eller fire timer, og på toppen finnes det et senter med guider, der man kan få mer informasjon og fin utsikt.
Det går også an å ta dagstur ut til noen av øyene i Nicaraguasjøen. Det er 365 øyer i alt, og det finnes mulighet for kajakkpadling og båtturer rundt en del av øyene.
Gatene er trange, men veldig småkoselige. Husene i kolonistil ligger på rekke og rad, og finnes i alle slags farger. Mange ganger kan det være vanskelig å finne tilbake til riktig gate, siden gatene ser så like ut. Om du ikke har lyst til å ta noen store dagsturer, er vandring rundt i gatene en opplevelse i seg selv. Å sette seg på en gatecafe, ta en kaffe (om du orker i varmen) og titte på hva lokalbefolkningen gjør er faktisk ganske interessant.
Et backpackersted vi fikk anbefalt var Libertad Hostel, og ikke uten grunn. Dette var en liten oase midt inne i en ellers så travel og bugnende by. En liten grønn hage med en fontene i midten, omringet av komfortable hengekøyer. På den ene siden finner vi resepsjonen/baren. Her skriver de bare opp hva du bestiller av drikke på en tavle, også betaler du når du drar. Langs veggen finner man slække sofaer og senger å slappe av i midt på dagen. Altså en utrolig avslappet atmosfære, helt utrolig deilig.
Av rom er det både dorms og dobbelrom med felles kjøkken og do. Jeg bodde på dorm for 6 USD, og da fikk jeg et skap vi kunne låse sakene inn i og en enkel seng. Det var også gratis trådløst nett på stedet, men vannet kom og gikk litt da. Men når man er backpacker må man regne med sånt, så da fungerer våtservietter helt fint.
I Sentral-Amerikas byer finner man gjerne at bysentrumet er en kvadratisk park, med en fontene og et par statuer, der folk samles for en prat, eller for en matbit. Ellers finner man også gateslegere og gateboder i mange av gatene rundt omkring.
Her kan du også smake "vigorón", en typisk matrett fra Granada som består av yucca (palmelilje på norsk), grisefett, og en grønnsakssalat.
Fra sentrum kan man gå nedover Calle La Calzada og ta seg en lokal øl. Her ligger en rekke små restauranter til en hver smak. Selv om man ofte blir oppfordret til å holde seg inne om kvelden i Sentral-Amerikas byer, så jeg ikke noe spesiell grunn til det i Granada. Bare hold deg til hovedgatene unngå å gå alene, så tror jeg ikke det er noe problem.
Fra Granada er det lett å komme seg ut på den store øya i midten av Nicaraguasjøen ved navn Ometepe. Den består av to store vulkaner, den ene aktiv. Enten kan man ta båt fra Granada, eller reise med buss til Rivas, og ta en kortere båttur derfra og ut. Ometepe får jeg skrive om i et senere innlegg, en vakker og spennende øy.
Selv om kulda kryper inn i alle sprekker og hull om dagen, er det viktig å se positivt på denne vakre årstiden også. Vakkert lys og snøkrystaller i forskjellige former og fasonger er rundt oss på alle kanter. Nydelig, spør du meg... Ta deg litt tid, og se på de små detaljene som omgir deg.
(Bildene er tatt på gården i Hof. Portrettert i nest siste bildet, har vi gårdskatten vår, Puma)
I dag har jeg ikke så god tid, og ikke så god fantasi, men jeg vil gjerne vise dere en TV-sak vi lagde i høst.
Mixed Martial Arts er en av de raskest voksende og mest brutale sportene i verden, og har i den siste tiden også blitt mer populær i Norge. På Frontline Academy i Oslo har de treninger to ganger i uken, og kurs for både nybegynnere og viderekomne.
Hva synes du om sporten? Synes du den bør fortsette å være ulovlig i Norge?
Samtidig vil jeg benytte sjansen til å spørre hva du synes er interessant å lese om på denne bloggen? Jeg har tenkt å skrive et litt lengre innlegg om et av landene i mellom-Amerika i løpet av de neste dagene, men hvilket vil DU høre mer om?
Jeg har mest stoff om Mexico, Guatemala, Costa Rica og Panama, men også litt om Belize, Honduras og Nicaragua. Så kom gjerne med ønsker! =)
Kina er et stort land med utrolig spennende og interessant historie. Bare synd vi nordmenn vet så mye om USA i forhold til Kina. I går og i dag har jeg sett to dokumentarer om Kinas fortid, en fra Den forbudte by ble bygget, og Siste Tog Hjem, som er en dokumentar om nåtidens arbeids og leveforhold i Kina sett gjennom en kinesisk families øyne. Så dropp Hotel Cæsar og Charterfeber, og lær heller litt om Kinas historie og nåtid med disse dokumentarene:
Den Forbudte By (ligger dessverre bare på nettet et par dager til..) For ikke lenge siden har det blitt oversatt noen gamle dokumenter som avslører at keiser Yongle, som bygget Den Forbudte By, aldri egentlig skulle hatt tronen. Han tok over med et statskupp i 1402, og flyttet hovedstaden fra Nanjing til Beijing. Gutter fikk kjønnsorganene kuttet av og ble satt til tjeneste inni palasset, og mange tusen unge jenter ble hentet fra Korea for å være i palassets harem. Tusenvis av arbeidere jobbet og døde for Yongles enorme palass, som den dag i dag, 600 år etter det ble bygget, fortsatt er verdens største palass.
I denne dokumentaren har de dramatisert og gjenfortalt mye av det som står i Ming-dynastiets gamle skrifter. Vi følger i hovedsak tre personer som levde nærme keiseren. Konkubinen, Lady Cui, skattemester Xia Yuanji og evnukk, Hai Shou. Ellers får man også kommentarer fra eksperter.
Selv om jeg ikke er så glad i dramatiserte dokumentarer, hadde det vært vanskelig å gjøre denne spennende uten. Det gir oss virkelig et bilde på hvordan menneskene levde på denne tiden. Fra et øyeblikk til et annet kan du bli mistenkt for en ting, og bli henrettet. Eller du må ofre livet ditt for å følge med keiseren i graven. Helt utenkelig for oss, men hverdag for dem.
Siste Tog Hjem Vi følger en kinesisk familie der foreldrene til to små barn må jobbe med å sy klær i storbyen, og får bare besøkt barna sine på landet en gang i året, på nyttårsaften. Men når de først kommer hjem, blir maset om gode karakterer og flittig studering for mye for eldstedatra, noe foreldrene ikke tolererer.
En ganske spesiell dokumentar, der du blir som en usynlig person, og bare observerer hva som skjer. Selv om det ikke er mye prating og hendelser i dokumentaren kan bildene som vises virkelig si 1000 ord. Klippene blir holdt mye lengere enn på vanlige filmer, og gjør så man kan observere mye mer av det som skjer i miljøet, og gir deg en følelse av å være der - og føler virkelig hvor sakte tiden går. Jobbing og trauste dager hele året, bare for å kunne se hverandre en gang i året.
Dette er en sjokkerende virkelighet for oss her i Norge, nesten helt utenkelig! Jeg føler ofte at jeg har press hjemmefra med utdanning osv, men det er ingenting i forhold til disse barna. Det er alt de hører virker det som! Og hvis de ikke lykkes, er de dømt til det samme livet som foreldrene - et liv med symaskin foran seg og ingen frihet. At Kina har vokst såpass mye økonomisk de siste årene, skyldes nok helt sikkert denne billige arbeidskraften!
Da har jeg fullført to av mine ti dokumentarfilmer jeg har på Day Zero-lista mi. =)
Har du noen gang tenkt på at du som turist kan ha mye å si for miljøet i landet du besøker? I dagens papirutgave av Aftenposten står det en ganske skremmende artikkel om hvordan strendene i Cancun, Mexico har blitt ødelagte på grunn av all turismen. Sanda som orginalt lå på denne stranda, ble for noen år siden blåst bort av to store orkaner, og gjett hvem som egentlig har skylden for dette?
(http://www.millionface.com)
Før var strendene beskyttet av mangroveskogene som vokste langs kysten, men etter som hotellbebyggelsen bare har blitt større og større, har også mangrovene forsvunnet mer og mer. Hotellene danner også en vegg langs kysten, og det får orkanene til å ta med enda mer sand når de først kommer. Sanda som nå ligger på Cancuns kyst har blitt hentet fra øya, Cozumel, for å få den fin til klimatoppmøte som nå holdes i byen. Ganske så tragisk spør du meg!
En film fra prosessen på stranda i Cancun. Det er flere filmer og bilder på denne linken: yucatan-holidays.com
Muligheten til å tjene penger på turismen har igjen blitt satt ovenfor miljøets beste. Disse hotellene har også bidratt til å at korallrevene utenfor har blitt overgjødslet, noe som fører til at de svekkes eller dør. Vannet som brukes i hotellene blir pumpet opp fra de underjordiske elvene i bakken, og blir så skyldt ut i bakken igjen. Elvene tar da med seg all skitten, og fører det ut i sjøen.
Når temperaturen stiger vil også noen alger, som er viktig næring for korallene forsvinne. Korallene har dermed ikke store sjanser til å overleve framover slik vi behandler dem!
Dette korallrevet er verdens andre største, og strekker seg helt fra Mexico til Honduras. Jeg var selv og dykket der da jeg var på en øy i Honduras, og tanken på at dette korallrevet sakte men sikkert blir ødelagt av turister og temperaturendringene gjør meg veldig trist! Det har kommet antydninger om at så mye som 60 prosent av korallene har dødd i løpet av de siste 30 årene. Det er helt forferdelig å tenke på hvor mye vi mennesker ødelegger denne fine verden vi bor i, og mer og mer for hver dag. Vi må begynne å se konsekvensene av det vi gjør, og ikke bare tenke på det vi tjener der og da!
Men hvordan kan vi få folk til å begynne å forstå at vi må ta vare på miljøet vårt før det er for sent?
Dette er et stort dilemma, siden vi nordmenn er så glad i å dra på ferie. Hvordan kan vi vite om miljøet blir påvirket? Hvor kan vi dra for å sleppe å skade miljøet noe mer? (Vi vet jo alle at flytrafikk har en stor del av skylden for Co2-utslippene, men flytrafikken er det ikke lett å få stanset med det første..) Jeg får nok droppe den neste ferieturen.. :P
Jeg har vært så heldig å få lang juleferie i år. Skolen sluttet 2. desember, og jeg trenger ikke å vende nesa mot Rena før 10. januar. Deilig! Så nå går jeg og lurer på om jeg skal ta en utenlandstur den første uka i januar, og hvor i tilfelle..
Så nå trenger jeg litt hjelp av dere her. Kriterier for turen:
1. Et nokså billig sted. Vil helst ikke bruke mer enn 4-5000 kroner for hele oppholdet. 2. Gjerne et varmt sted. Vil gjerne ha rundt 25 grader pluss! 3. Et sted med noe å oppleve. Jeg drar ikke bare for sola og varmen, men også for å besøke nye spennende steder, og f.eks se historiske plasser. 4. Reisen skal være mellom 1. jan og 9. januar. 5. og.. ikke Kanariøyene!
Jeg har allerede tenkt på land som Egypt, Jordan og Tunisia, men er disse varme nok i begynnelsen av januar? Ellers har jeg en kolega med hus i India. Dette blir mye dyrere igjen, men kan bli en veldig opplevelsesrik tur.
Så hva foreslår du? Har du reist på denne tiden av året før? Hvor bør jeg dra?
Etter å ha lest Mormons bok, bestemte amerikaneren, Jace Carmichael seg for å bli misjonær. To år av livet hans hvilte i hendene til deres nåværende profet, som i prinsippet kunne sende han til hvilket som helst land i verden. Landet ble Norge, med bare litt over 4000 mormonere, en stor overgang fra USAs 3,5 millioner medlemmer. Carmichael er nå en av de rundt 60 mormonske misjonærene i Norge, og er plassert i Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Helliges menighet i Hamar.
Etter ni måneders intens misjonsjobbing kan han nesten flytende norsk, og har fått byttet ut sin gamle erfarne partner, med Jordan Bischoff, en fersk 19 åring fra Utah. Det er harde dager med vekkerklokken stilt til klokken syv hele uka, og strenge regler å følge. Ingen TV-titting, internett kun på mandager og dress som eneste klesplagg, en jobb ikke mange her i landet ville tatt på seg gratis.
Gatene i Hamar sentrum er like kjent for misjonærene som deres egne dressbukselommer. Flere timer daglig, i allslags være, brukes til presentasjon av Mormons bok til forbipasserende.
En fredlig luftetur en fin høstkveld blir avbrutt av spørsmål om tro. "Har du hørt om Mormons bok?" Jordan Bischoff får prøve seg, selv om norsken ikke er helt stødig enda.
En mann stopper så vidt opp, men strener videre idet han ser et glimt av Mormons bok. Avslagene er mange, kun en av ti stopper og hører på hva de har å si. Enda færre vil gi bort sitt telefonnummer.
Et hjemmebesøk har ført misjonærene inn i en religionsdebatt med muslimene i Hamars moske. Imamen, bak skrivebordet, vil prøve å overbevise dem om at Mohammed er den viktigste profeten.
Kebab og brus er fast lunsj en gang i uka. Koffeindrikker, tobakk og alkohol er imot reglene, men Cola får de likevel drikke, selv om påstander om at Coca Cola eies av mormonere bare er en myte.
En liten pause fra misjonsarbeidet erstattets med steinkasting en fin høstkveld. Mandag er den eneste fridagen i uka, der misjonærene får gjøre andre ting enn misjonsarbeid.
Hver onsdag har menigheten sosiale møter der folk strikker, drikker kakao og spiser vafler. Kirken er et enkelt, lite lokale, der veggene er prydet med bilder av profeten, Joseph Smith samt andre bibelske personer.
I dyp konsentrasjon sier Omir på 8 år dagens bønn. Om ikke lenge skal han døpes, men før den tid får han bibelsk opplæring av misjonærene og må utdype hvorfor han selv tror på Gud.
Menigheten får i Norge rundt 80 nye medlemmer i året, en dyster statistikk. Likevel mister ikke misjonærene motet og vandrer videre, selv om lønnen sannsynligvis ikke dukker opp før i himmelen.
I denne bildeserien fikk du et innblikk i hvordan livet til en mormoner er. Det er ikke bare i utlandet det finnes spennende historier å fotelle!
(Dette var en dokumentarfoto-skoleoppgave på Høgskolen i Hedmark høsten 2010)
I dag kom jeg over noen morsomme reisedingser på travelchannel som kan være hjelpsomme på tur. Ta en titt på disse tingene:
Super Pen Translator: Med denne lille dingsen kan du scanne en linje av et ukjent språk, og få det oversatt til engelsk på null komma niks! Den kan hele 30 forskjellige språk. Blant annet arabisk, kinesisk og fransk.
(www.franklin.com)
Optio W90 Digitalkamera: Dette kameraet kan du ta med deg hvor som helst - det er nemlig vanntett, støvtett, tåler kulde og støt, og ikke nok med det, det er også sandtett! Det kan ikke være mye som setter stopper for dette kameraet!
(www.pentaximaging.com)
Balanzza bagasjevekt: Går du alltid rundt og er bekymret for bagasjeveiingen på neste flyplass? Da er det bare å ta med seg denne lille saken. Den er digital og kan måle opp til 45kg, så da vet du alltid hvor mange kilo du sannsynligvis må betale i overvekt ;)
(www.balanzza.com)
USB varmehansker: ..og for de som heller vil sitte hjemme i kulda, kan USB-varmehansker være tingen. Hver hanske har to varmeputer, og på 5 minutter blir hanskene varmet 10 grader. Genialt for konsollspilleren som ikke har råd til strømregningen!
(www.usbgeek.com)
Reef Stash Sandals: Nå trenger du ikke lenger å være redd for å legge igjen verdisakene dine åpent på stranda. Bare putt penger og kort ned i sandalens hemmelige rom, og kos deg i sola!
(www.amazon.com)
- Hvilke av disse reisegadgetsene kunne du tenkt deg å ha med på tur?
Har du noen gang spist Macadamianøtter? Vet du hvordan de vokser, eller hvor de kommer fra? Her i Norge vet vi ofte lite om hvordan produksjonen av produkter vi kjøper egentlig forgår. Da jeg var i Mellom-Amerika var jeg på en liten, enkel Macadamia-farm, og så hvordan de ble høstet og brukt til mange forskjellige formål.
Macadamianøttene kommer opprinnelig fra Australia, men brukes nå de fleste steder i verden. I Guatemala slet mange fattige familier med for ensidig kosthold med mye maismel og kaffe. Ved å bruke macadamianøtter i kostholdet sitt, ville de få en del viktig næring de ellers ikke ville fått.
Like utenfor Antigua i Guatemala besøkte jeg Macadamiafarmen, Valhalla, som produserer forskjellige produkter av macadamianøtter. De har også en liten cafe, der man kan få matretter med macadamianøtter.
På trærne du ser på bildet under vokser macadamianøttene. Trærne blir ca tre meter høye, og kan høstes hele året. Når nøttene faller ned på bakken, er de ferdig til å høstes.
Deretter må de ligge å tørke i 20 dager før å få dem lettere ut av skallet.
På denne farmen finnes det ikke elektriske maskiner, men noen andre smarte løsninger, for eksempel denne sorteringsmaskinen. De som er minst faller ned øverst, og de største nederst.
Deretter går de i en maskin, der de blir ristet kraftig, så man får ut det hvite gullet som befinner seg inni, altså macadamianøtten.
Etter omvisningen fikk vi sette oss i bakgården, en nydelig hage, og fikk servert deilige macadamiapannekaker med blåbærsyltetøy og frukt. Utrolig deilig!
Macadamianøttene kan brukes til å mangt. De kan males til mel, bli til nydelig nøttesjokolade (akkurat som sørlandschips macadamiasjokolade helt øverst på siden), til oljer og kremer (jeg fikk en deilig ansiktsmassasje med en av oljene mens jeg var der, anbefales!), og kan brukes i mange matretter. Macadamiapaier, i salater, i desserter, i wok osv.
Macadamianøttene inneholder mye fett, men kun av det en- og flerumettede fettet som er godt for hjertet og kolesterolet. I tillegg er den rik på kostfiber, B-vitaminet tiamin og magnesium, og den er en fin kilde til jern.
Nå er det jammen 1. desember allerede, og jula nærmer seg med stormskritt. Jeg er heldig og får juleferie allerede nå, så da er det snart på tide med julegaveshopping (noen har sikkert begynt allerede).. så jeg tenkte i den anledning å komme med noen julegavetips for de reiseglade, både de som reiser mye, og de som liker best å reise fra sofakroken.
Reisegaver for drømmeren:
Hengekøye - siden bloggen min heter hamaca.blogg (hengekøyebloggen), så må jeg jo foreslå å gi bort en hengekøye. Det kan du for eksempel kjøpe på www.laidback.no, og grunner til å kjøpe en kan du se i mitt forrige innlegg. Mye godt kan komme ut av en hengekøye ;)
Kart - Drømmere liker gjerne å sitte og studere enten et kart eller en globus. "Hvis jeg ikke hadde den kjedelige jobben og tre unger, ville jeg gjerne dratt til..." Globuser og kart hos nomaden.
Telt - Et utrolig smart, og litt uvanlig telt, for den litt mer erfarne telter. Kan brukes i alt fra snø til på stranda, og kan settes opp i forskjellige høyder. Telt hos Matadornetwork.com
Noen smarte småting fra Handysize: (men som det ikke går an å linke rett til)
Tennstål - Utviklet for det svenske forsvaret. Dvs idiotsikker tenner! Ps Ikke engang Lars Monsen feiler med denne!
Swiss Salt & pepper til reise - Utrolig små og hendige størrelse, perfekt uansett hvor du skal.
Spork - kniv, skje og gaffel i ett fra Light My Fire. Er det mulig, ja det er det!
Sysett: Veldig nyttig å ha med når ting før hull eller går i stykker!
Lommelykt: En liten maglite er en kjekk reisevenn på mørke steder..
Gavetips til charterturisten:
Reisegavekort - Her har DinSide noen fine reisegavekorttips fra forskjellige reiseselskap. Kan ofte være smartere å gi en opplevelse enn masse småting vet du!
Jeg er ei jente ved navn Ingeborg på 23 år, som er veldig glad i å reise! Brukt de to siste årene på jobb og reising og skriver her om mine erfaringer og eventuelt nye reiser. Tar nå bachelor i Digital Medieproduksjon. Bildene på bloggen har jeg selv tatt, om det ikke står noe annet. Kom gjerne med kommentarer og spørsmål =)
En fredlig luftetur en fin høstkveld blir avbrutt av spørsmål om tro. "Har du hørt om Mormons bok?" Jordan Bischoff får prøve seg, selv om norsken ikke er helt stødig enda.
