Reiseblogg med tips, historier og bilder fra verden og Norge.
En av de første dagene vi bodde i vertsfamiliene i Sør-Afrika ble vi tatt med til et naturskjønt landskap med stilige jettegryter. Her og der gikk det broer over dype kløfter og vi kunne beundre hvordan naturkreftene hadde gravd gjennom tusner av år.
Ikke et uvanlig syn å finne på Thailands flotte strender...
På Bohol, en av Filippinenes 7107 øyer, leide vi moped og kjørte en tur på øya. På turen kjørte vi forbi små landsbyer, rismarker og skoger, og stoppet blant annet og klappet verdens største pytonslange i fangenskap, var innom Chocolat Hills og fikk se noen bittesmå miniaper som ble kalt tarsiers (spøkelsessaper).
Kjøretøyet du ser over er det lokale offentlige transportmiddelet på Bohol. Det er åpent bak, så folk lett hoppe av og på her og der, og finnes i alle mulige farger!
Det er rart å tenke tilbake på denne reisa til Tyrkia for fire år siden. På den tida hadde jeg ikke vært utenfor Europa, og hadde aldri reist alene før. Det vanlige var å reise på charterturer om sommeren med familien, og målet for turen var gjerne å bli brun eller å kjøpe noen billige fake solbriller eller klær.
Nå derimot reiser jeg for å oppleve og lære om verden vi lever i. Bli kjent med nye mennesker og kulturer. Soling og shopping er bare et pluss, men er absolutt ikke nødvendig for å få en perfekt ferie. Merkelig hvordan ting har forandret seg... :P
Hvert år rundt påsketider står den guatemalske byen Antigua på hodet! Gatene blir fylt med fargerike tepper laget av blomster og frukt, og alle menn går i lilla kapper eller andre spesielle drakter. Menn og kvinner bytter også på å bære en mange meter lang platform med blant annet jesus, maria og judasfigurer oppå. En litt annen påskefeiring enn det vi er vant til...
Den gamle mayabyen, Chichen Itza hadde sin storhetstid fra år 800 til 1500 e.kr, fortalte guiden oss. Men den har jammen fått en skikkelig storhetstid det siste århundre også, mener jeg! Hver eneste dager trasker det en haug turister fra alle verdenshjørnerinnom rundt på dette området. Men jeg kan vel ikke si noe på det - jeg er jo en av dem!
Om du vil se vakre solnedganger, er de lange strendene på Koh Lanta det riktige stedet å være. Sola går rett ned i havet, og gjør så himmelen blir både oransj, rosa og lilla. Samtidig kan du sitte i små, åpne bambushytter og drikke en fersk fruktshake. Deilig!
Sør-Afrikas natur var utrolig vakker! En av de første dagene ble vi fulgt inn til denne svære fossen, og fikk badet og kost oss i de buldrende vannmassene.
Vi nordboere er vant til at epler vokser på trær, mens det i Australia var det noe ganske annet vi fant i en park i Sufers Paradise! Så det er sånn flipp-flapper kommer til verden ja! ;)
I den lille, koselige byen, Hoi An i Vietnam, var det langt fra ukjent for de lokale at turistene som kom hadde penger. Med en gang vi tok fram kameraet maste gamlefar om "one dollar, one dollar"... Men motivet var jo fint da.
Kveldsstemningen på stranda i Boracay var magisk! Hver kveld kunne vi se sola synke ned bak horisonten, mens seilbåtene gled rolig forbi. Men denne kvelden fikk vi også se et litt spesielt fenomen, en blå trekant som strakk seg oppover mot himmelen, mens resten av himmelen var rosa. Et vakkert syn!
Det var en kjip følelse å reise fra flotte Hawaii med denne utsikten fra flyet. Fra lufta er det ikke vanskelig å se at øyene er vulkanske. Rart at størknet lava og kratere kan bli til noe så vakkert...
Hvis jeg skulle foreslått et sted her på jorda som kunne lignet på Edens Hage, ville jeg sagt Boquete (Panama). Et frodigere og vakrere sted er det vanskelig å finne tror jeg! Ikke rart mange av Europas og USAs eldre kjøper boliger, og bor her når de blir eldre. Perfekt temperatur, siden byen ligger på 1000 meters høyde, vakre elver, bortgjemte stier og kjempegod kaffe!
"Gud guider meg". Gudstroen er sterk blant guatemalerne, og vakre kirker finner man selv i de fattigste landsbyer. Trange, bratte gater med strømledninger på kryss og tvers fører oss igjennom noen av de slitne landsbyene utenfor Antigua. Rundt oss troner tre mektige vulkaner. Hadde jeg levd her, ville nok jeg også hatt gud til å guide for meg...
Etter en nydelig dag på båt mellom de høye klippeøyene i Halong Bay, fikk vi en vakker avslutning på dagen med en kajakktur i denne solnedgangen.
Noen liker å stikke seg litt mer fram en andre... tydeligvis gjelder det for palmer også.
Disse ryddemennene ved Sommerpalasset i Beijing fortjener et eget bilde synes nå jeg. Det er no annet enn de selvlysende gule draktene nordmenn går i. Noen som kan oversette det som står på båndet rundt armen forresten?
Mellom tempelruinene, My Son (ved Hoi An, Vietnam), gikk vi på små stier igjennom den frodige jungelen. Rundt oss fant vi overgrodde tempelruiner fra 700-tallet og vakker natur. Under Vietnamkrigen ble tempelområde også brukt til base av Viet Cong. Et historisk område på flere måter...
Hawaiis varemerke "forelsket par i vakker solnedgang " var ikke vanskelig å finne på Waikiki Beach. Første dagen jeg var der fant jeg akkurat det utsnittet jeg hadde forbundet med Hawaii før jeg kom dit. Klisje, men viser lett litt av stemningen på Hawaii. Kan ikke måles med Kanariøyene i mine øyne..
...jeg har vært på.
Hva kjennetegner vakre strender? For meg, og mange andre er det de kritthvite strendene, svaiende palmer og nydelig turkist vann. Gjerne også uten så mye mennesker, en deilig solstol og en paraplydrink. Dette er mine favoritter til nå:
BORACAY, FILIPPINENE
Boracay, Filippinene har alt sammen! Stranda heter White Beach, så du kan jo prøve å tenke deg hvordan den ser ut. Stranda er lang, men ikke så veldig bred, noe som gjør at du kan ligge rett ved sjøen og fortsatt få skygge fra palmene om du vil det. Vannet er like klart og turkist som du bare har drømt om i dine vakreste drømmer, og sandbunnen bare fortsetter og fortsetter utover.
Det fine med Boracay er at det er få solhungrige turister her. Asiatiske turister, som det finnes mest av her, er ikke særlig glade i å bli brune, så det er lett å finne sitt eget strandområde. Det finnes også noen solstoler med parasoll om du vil ha det, men ikke sånn at de dekker hele stranda, sånn vi ser på Sydenstrendene.
Om du blir tørst eller sulten er det bare å gå et par meter i den myke sanda, også er du i gågata, som altså bare er en strandvei med restauranter, butikker og barer lags sidene. Ta deg en deilig, fersk fruktshake og nyt den fine utsikten fra en av barene. Det eneste negative med dette stedet er at det finnes utrolig mange turopperatører som vil ha deg med i båt eller på snorkletur osv, men akkurat det skal vi greie oss med på denne nydelige paradisstranda...
SIMILAN ISLANDS, THAILAND
Hvem skulle tro at dette øyparadiset ligger rett nord-vest for turistfellen Phuket? Heldigvis har øyene blitt fredet for hotellbygging osv, ellers hadde det vel vært det verste turisthelvete her og. Her finnes bare noen små camper og teltplasser, ellers går det bare dagsturer ut hit. Øygruppen består av ni paradisøyer med sand så fin som hvetemel, og det sies at det er rundt her man finner de beste dykkerstedene i hele Thailand. Jeg trenger vel kanskje derfor ikke si stort om vannkvaliteten. Snorkling er også fullt mulig, om du ikke er keen på dykking.
Dessverre får du altfor liten tid på hver strand bare på en dagstur, og plutselig lurer du på om du har drømt eller om du virkelig har vært på et så perfekt sted. Det er ingen parasoller, solstoler og paraplydrinker her, men akkurat det gjør ingenting. Alt ser så naturlig, rent og pent ut at du neppe ville ødelagt det perfekte postkortbildet med noen stygge solsenger.
Nok et paradis, som forhåpentligvis vil forbli fredet og urørt i mange år enda!
- Hvilken strand er den peneste du har vært på?
Etter å ha lest Mormons bok, bestemte amerikaneren, Jace Carmichael seg for å bli misjonær. To år av livet hans hvilte i hendene til deres nåværende profet, som i prinsippet kunne sende han til hvilket som helst land i verden. Landet ble Norge, med bare litt over 4000 mormonere, en stor overgang fra USAs 3,5 millioner medlemmer. Carmichael er nå en av de rundt 60 mormonske misjonærene i Norge, og er plassert i Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Helliges menighet i Hamar.
Etter ni måneders intens misjonsjobbing kan han nesten flytende norsk, og har fått byttet ut sin gamle erfarne partner, med Jordan Bischoff, en fersk 19 åring fra Utah. Det er harde dager med vekkerklokken stilt til klokken syv hele uka, og strenge regler å følge. Ingen TV-titting, internett kun på mandager og dress som eneste klesplagg, en jobb ikke mange her i landet ville tatt på seg gratis.
Gatene i Hamar sentrum er like kjent for misjonærene som deres egne dressbukselommer. Flere timer daglig, i allslags være, brukes til presentasjon av Mormons bok til forbipasserende.
En fredlig luftetur en fin høstkveld blir avbrutt av spørsmål om tro. "Har du hørt om Mormons bok?" Jordan Bischoff får prøve seg, selv om norsken ikke er helt stødig enda.
En mann stopper så vidt opp, men strener videre idet han ser et glimt av Mormons bok. Avslagene er mange, kun en av ti stopper og hører på hva de har å si. Enda færre vil gi bort sitt telefonnummer.
Et hjemmebesøk har ført misjonærene inn i en religionsdebatt med muslimene i Hamars moske. Imamen, bak skrivebordet, vil prøve å overbevise dem om at Mohammed er den viktigste profeten.
Kebab og brus er fast lunsj en gang i uka. Koffeindrikker, tobakk og alkohol er imot reglene, men Cola får de likevel drikke, selv om påstander om at Coca Cola eies av mormonere bare er en myte.
En liten pause fra misjonsarbeidet erstattets med steinkasting en fin høstkveld. Mandag er den eneste fridagen i uka, der misjonærene får gjøre andre ting enn misjonsarbeid.
Hver onsdag har menigheten sosiale møter der folk strikker, drikker kakao og spiser vafler. Kirken er et enkelt, lite lokale, der veggene er prydet med bilder av profeten, Joseph Smith samt andre bibelske personer.
I dyp konsentrasjon sier Omir på 8 år dagens bønn. Om ikke lenge skal han døpes, men før den tid får han bibelsk opplæring av misjonærene og må utdype hvorfor han selv tror på Gud.
Menigheten får i Norge rundt 80 nye medlemmer i året, en dyster statistikk. Likevel mister ikke misjonærene motet og vandrer videre, selv om lønnen sannsynligvis ikke dukker opp før i himmelen.
I denne bildeserien fikk du et innblikk i hvordan livet til en mormoner er. Det er ikke bare i utlandet det finnes spennende historier å fotelle!
(Dette var en dokumentarfoto-skoleoppgave på Høgskolen i Hedmark høsten 2010)
Her er resten av dråpebildene jeg la ut her om dagen. En oppgave jeg hadde på videregående, Medier og Kommunikasjon.
Hva synes du om disse bildene?
Siden jeg er interessert i foto også, tenkte jeg det var greit å legge ut noen bilder fra Norges vakre natur. Da jeg gikk på Medier og Kommunikasjon hadde jeg en fotooppgave der jeg valgte å ta bilder av dråper. Synes det er utrolig fint hvor mange varianter av dråper det går an å finne. Liker veldig godt formen, og hvordan det skaper liv i et bilde. Her er noen av bildene jeg leverte inn:
- Hva synes du om bildene?
23, Hof
Jeg er ei jente ved navn Ingeborg på 23 år, som er veldig glad i å reise! Brukt de to siste årene på jobb og reising og skriver her om mine erfaringer og eventuelt nye reiser. Tar nå bachelor i Digital Medieproduksjon. Bildene på bloggen har jeg selv tatt, om det ikke står noe annet. Kom gjerne med kommentarer og spørsmål =)
