Hamaca reiseblogg

Singapore Zoo er en av de flotteste dyrehagene jeg har vært i! Grunnen til det er at de har laget alt så naturlig at det ofte virket som vi var ute og gikk i jungelen... Her er et lite bildesammendrag:
 




Noe av det som fascinerte meg mest mens jeg lå på Boracays hvite sandstrender, var folk som lagde store, stilige sandslott! Gjorde de dette for gøy? Neppe.. Tenk å bruke flere timer på et slikt mesterverk, også blir det ødelagt i neste regnvær!
 

Da jeg lå på stranda en dag, prøvde jeg å følge med litt hvordan de bygde sandslottene. Ikke overraskende, så det ut som vann var en stor del av prosessen for å få til de fine formene. Etter å ha laget de øverste delene, lot de det tørke en stund, for så å begynne på det lengre nede.

Flere av sandslottene var pyntet om kvelden, og man måtte betale penger for å få med sandslottet i bildet. Under "Marry x-mas" kunne man også skrive inn sine egne navn. Her lurte vi oss til et bilde uten navn på da men.

"Det ikke kunne være så vanskelig å lage et fint sandslott", tenkte vi, og satte igang å lage en skikkelig pyramide. Tror kanskje vi trenger litt mer trening, før vi er på nivå med lokalbefolkningen, men en slags pyramide ble det nå hvert fall. Haha!


- Stilige, eller hva?

Datoen var 27. desember 2008, og min nyanskaffa reisekamerat og jeg satt spendte på flyet til vår første destinasjon - Beijing, Kina. Vi følte oss ikke særlig store, der vi kom fram til et ukjent land, med en ukjent kultur, og helt ukjente mennesker!

Vi hadde ingen forhåndsbestilte bosteder, eller peiling på hvor vi kunne finne et, men det var like godt å hoppe utti det med en gang, tenkte vi! Beijing hadde nettopp hatt OL, så vi var nokså sikre på at engelskkunnskapene blant kineserne var godt innøvd fra før av.. men så lett skulle det ikke bli!

"Forbidden City, please", sa vi, da vi satt oss inn i en taxi til sentrum. Fyren i forsetet så rart på oss, og ristet på hodet. Fingerspråk? Hmm, hvordan forklare en Forbudt by? Tja, vanskelig.. Men hva med brosjyren fra flyplassen - der var det jo både bilder og tekst fra de forskjellige turistattraksjonene i byen. Vi fikk bladd opp til siden med "Den Forbudte By", og pekte håpefulle på bildet, men utrolig nok virket han fortsatt ganske blank.

Under bildet og navnet på stedet så vi plutselig noen uforståelige tegn vi skjønte måtte være kinesisk, og tenkte dette måtte bli siste utvei! Nok en gang rakk vi brosjyren mot sjåføren, og pekte på tegnene. Heldigvis virket det som sjåføren skjønte dette, for like etter var vi på vei vekk fra flyplassen og inn mot millionbyen, Beijing.




Det første som slo oss da vi kom ut på veien var hvor disig det var, og dette skyltes tydeligvis ikke et vanlig skylag. Vi så stadig folk langs veien med munnbind, så forurensningen måtte virkelig være et stort problem her! Men vi hadde ikke tid til å tenke på sånt akkurat da. Taxien hadde stoppet ved en lang, rød mur, vi ikke engang kunne se enden på. Sekkene ble lasset ut, og plutselig stod vi der helt alene med et dårlig utprintet kart, og liten peiling på hvilken side av muren vi stod på.




Men å finne et hotell i midten av Beijing kunne da vel ikke være noe problem, tenkte vi, og begynte å gå av gårde i en eller annen retning. Etter å ha fulgt den høye muren i lang tid, fant vi endelig en åpning, og kom inn på en svær, brosteinsbelagt plass rett utenfor en av åpningene til "Den Forbudte By". Her var det ordentlige kinahus med buede tak - stilig synes vi og knipset noen bilder, men plutselig poppet det fram andre folk med kamera og, og rettet dem mot oss. "Jøss, hva er dette?", tenkte vi, "er dette et tyveritriks?", og holdt ekstra godt på alt vi hadde. Flere og flere folk strømmet rundt, og vi begynte å føle oss som kjendiser. Til slutt måtte vi bare komme oss av gårde, men vi synes det hele var veldig merkelig. Senere fikk vi vite at det tydeligvis var så få vestlige folk her rundt juletider, så fotoglade kinesiske turister angrep de første og beste de så. Sånt hadde nok aldri skjedd på gata i Oslo, med mindre man var kjendis hvert fall!


Uansett, vi kom oss videre, og rota rundt i gate etter gate. Ikke et eneste hotell var å se, og vi ble stående å se på kartet vi hadde printet ut. Ei kinesisk dame kom så gående bort mot oss, og vi begynte å lure om det var ei med kamera igjen, men denne dama kunne faktisk litt engelsk! Snill som hun var, viste hun oss veien til handlegata i byen! Uheldigvis fant vi bare svære hoteller med gulldører og uniformkledde vakter, hoteller langt utenfor vårt backpackerbudsjett!

Det hadde gått 1,5 time fra vi ble sluppet av ved "Den Forbudte By", og vi begynte så smått å miste motet. Sekkene ble tyngre og tyngre, og vi lurte på om vi måtte bruke halvparten av budsjettet vårt på et luksushotell. Men akkurat da snur lykken. Tre unge, kinesiske jenter huker tak i oss, og vil ha oss til å svare på en spørreundersøkelse for utenlandske turister, og de snakket engelsk!

Vi svarte på hver vår undersøkelse og fikk også da nevnt at vi prøvde å finne et hotell. Ikke lenge etter var hun ene på telefon, og ei annen i gang med å spørre andre folk i nærheten etter et billig hotell i nærheten, også dro de oss av gårde nedover handlegata. Engelsk og kinesisk gikk om hverandre, men til slutt kom vi til et rødt lite skilt over en åpning med en rulletrapp som tok oss oppover et par etasjer. Jentene hjalp oss også med snakkingen i resepsjonen, og fortalte oss at vi kunne få et rom her for bare 150 kroner natta. Genialt, tenkte vi, og slo til med en gang! Nå var hvert fall de neste nettene sikret, og godt var det!


Er det noe jeg har lært når jeg har vært ute på tur, er det at det finnes utrolig mange hjelpsomme og hyggelige mennesker ute i verden!

Å reise er ikke bare en måte å oppleve nye ting på, men også en måte å se tilbake på historiske hendelser, og å lære mer om våre forfedre. På skolen lærte vi om gamle faraoer, utdødde folkeslag og store kriger, men det var ikke like enkelt å sette seg inn i hvordan det egentlig foregikk fra skolebenken.

Da jeg var i Vietnam besøkte vi flere minnesmerker fra Vietnamkrigen, blant annet Cu Chi tunnelene utenfor Ho Chi Minh. Hvordan greide egentlig Viet Cong å stå imot amerikanerne i så mange år? Tid for dagens historietime! Vietnamkrigen!

Etter å ha vært både fransk og japansk koloni, var Vietnam lei av å ikke være sin egen herre. En mann ved navn Ho Chi Minh bestemte seg derfor for å opprette en egen kommunistisk republikk, og begynne å forhandle med Frankrike om å bli selvstendige. Både Frankrike og USA fryktet kommunismen. Forhandlingene endte derfor i krig, og Frankrike måtte til slutt trekke seg ut. USA, som trodde på dominoteorien, var redd for at alle landene rundt Vietnam også ville bli kommunistiske om Vietnam ble det, og gikk derfor i krig selv.

Den sørlige delen av Vietnam ville heller ikke få kommunistisk styre, og fikk da USA som sine allierte mot de Nord-vietnamesiske styrkene, Viet Cong (FNL). I 1961 sendte den amerikanske presidenten, J. F Kennedy de første amerikanske soldatene til Vietnam, og i årene som fulgte ble de trukket inn i en utmattelses og geriljakrig mot Viet Cong og den nordvietnamesiske hæren.

Viet Congs fordel var deres kjennskap til jungelen og deres egne kreative feller, kommunikasjonssystemer og tunneler. Et eksempel er Cu Chi tunnelene utenfor Ho Chi Minh (Saigon), der amerikanerne slet hardt mot de lure Viet Cong-soldatene. Tunnelene var gravd ut for hånd, og laget på nivåer helt ned til 10 meter. I tillegg til de 121 km (!!) med tunneler, hadde de både brønner, sykehus og kjøkken under bakken.



En del av tunnelene har i senere tid blitt gjort til krigsminnesmerker, og har blitt populære turistattraksjoner. Men  tunnelene vi fikk krype i var faktisk utvidet for å passe de større vestlige turistene (se bildet over). De orginale tunnelene gikk det så vidt an å krype inn i, og der nede levde altså de vietnamesiske soldatene dag og natt i mange år! Helt utrolig! Men det skal sies at veldig mange av dem sleit med både malaria, skorpioner og andre giftige dyr der nede.

  Røyken og oksygen soldatene trengte å få ut og inn, ble sendt opp og ned små ganger gjemt under termittuer og lignende. Ved inngangene til de små tunnelene la de også feller av forskjellige slag, i tilfelle amerikanerne kom. Dørfella på bilder under ser for eksempel ikke særlig deilig ut. Hvis en amerikaner åpnet døra, ble denne slengt ned mot han. Når han tok imot med armen, ble det nederste ledded slengt inn mot... ja, you know.. Huff!

Ikke langt unna var det også mulig å prøveskyte med M16 rifle. Angrer litt nå etterpå at jeg ikke prøvde det gitt..
 



I 1973 trakk USA seg tapende ut av Vietnam, og nordvietnameserne erobret deretter Saigon i 1975, og byttet navn på byen til Ho Chi Minh. Dette markerte slutten av Vietnamkrigen.

Var det riktig av USA å gå inn i Vietnam? Har USA lært noe av denne krigen? Hva ville skjedd om USA ikke gikk inn i Vietam? Det er ikke godt å si.. Det som er sikkert er at ca fem millioner mennesker døde i Vietnamkrigen, og tre millioner av dem var sivile! Ødeleggelsene var enorme, og landet måtte bygges opp fra bunden av igjen. 


Etter en dag på sjøen, var vi klare for å besøke noen av øyene rundt i Halong Bay. Første stopp var en sykkeltur inn på en øy som bare hadde et par hundre beboere. Vi fulgte en smal vei igjennom skog og huler i fjellet, og kom til slutt inn på et åpent område med gressende kuer og knøttsmå hus.

Lunsj fikk vi på en liten, koselig øy, med en nydelig sandstrand og noen små strandhus. Men vi var ikke alene der. Med en gang vi fikk maten på bordet, kom det fram noen sultne og veldig nærgående aper. De hoppet rundt, og raska til seg alt som så interessant ut.







Stranda var full av gamle koraller, som var formet i mange forskjellige fasonger. 

Denne natta sov vi på Halong Bays største øy, Cat Ba, der det er en liten by med hoteller og butikker. Dette var utsikten fra hotellrommet vi sov på. Nydelig, var den ikke?

Les også første del av turen: Halong Bay, Vietnam (del 1) 

"Vi seilte fra Halong City og ankret opp i natt..." En seiltur blant kalksteinsklippene i Halong Bay er en veldig populær attraksjon for Vietnams turister. Med en koselig trebåt, og 13-14 andre turister fra både Canada, USA, Australia, Frankrike og Vietnam fikk vi en eventyrlig reise mellom klipper, inn i grotter og på bortgjemte øyer.

"Ha long" betyr nedstigende drage, og legenden hevder at Tokinbukten med alle kalksteinøyene ble dannet da en stor drage styrtet ned i bukten og "pisket" med halen. I enkelte områder ligger øyene tatt i tett, og de framstår i ulike størrelser og formasjoner. Det finnes rundt 3000 kalksteinklipper i Halong Bay-området, og flesteparten er toppet med tjukk skog. Mange av klippene har også store grotter, noe som er populært blant turistene.



Thien Cung Cave:  For å komme inn i en av de mest besøkte grottene, måtte vi gå et stykke oppover på en av klippene. Vi fikk en fin utsikt utover bukta, før vi forsvant inn i de halvveis opplyste grottene. Et utrolig syn møtte oss da vi så de vakre stalaktittene som hang ned fra taket over oss. Flere steder var steinen opplyst, og det skapte en ekstra mystisk stemning over det hele.  

Rundt 1600 mennesker lever her ute mellom saltsteinklippene på flytende landsbyer. Båter, flyteelementer og planker blir surret sammen, og danner i alt fire små landsbyer ute på sjøen. Her lever både små og store, og til og med bikkjer balanserer fra og tilbake på plankene. 



Selv om de fleste livnærer seg av fisking ute på flytende landsbyene, har også noen skjønt at man kan tjene gode penger på turistene. Med en gang vi kom ut i de små båtene for å sjekke ut en grotte i nærheten, poppet det opp lokale med deilig, fersk frukt.



Rett før solnedgang ankret vi opp og fikk se sola forsvinne ned bak de mange hundre kalksteinsklippene i det fjerne. Båten vi var på tur med hadde flere små lugarer, så første natta ble tilbragt på båten. Vi ble også servert sjømat, noe jeg ikke var helt happy for, men sånn er det når man er på båttur. Smakte blant annet på blekksprut, men kan ikke si det fallt i smak...

Les neste innlegg: Halong Bay, Vietnam (del 2)

 
Halong Bay på kartet:  

Royal Palace i Kambodsja kan ikke helt måle seg med kongens slott i Oslo. Storslåtte bygninger, hager og paviljonger gjør stedet til en stor turistmagnet. Men kontrasten fra kongens luksuriøse livet, til livet på landsbygda i Kambodsja er stor.

Rundt hele palassområdet på 500x800 meter står det en høy, gul mur. Det er ikke like lett å finne ingangen fra utsiden, og taxisjåførene tilbyr ingen hjelp, siden de ofte sier at stedet er stengt.

Silver Pagoda er en av de mest kjente byggningene med 5329 håndlagde gulvfliser i sølv. Hver av dem veier 1.125kg. Den huser også en 90 kg stående "Emerald Buddha"-statue, dekorert med 2086 diamanter.

Finn en feil...

Mens vi gikk igjennom palassområdet kom vi forbi vakre og velstelte hager, med masse forskjellige planter og blomster.

I 1863 ble hovedstaden i Kambodsja flyttet fra Oudong til Phnom Penh, og like etter begynte også byggingen av Royal Palace. Veggmaleriene under er fra 1903-1904.

PRAKTISK INFO

Inngang: Gå inn fra Sothearos Blvd rundt 100 meter nord for Street 240.

Billettpris: 3 USD. Ekstra: 2 USD for kamera, og 5 USD for videokamera. Det er uansett ikke lov å ta bilder inne i byggningene.

 Åpningstider: 07:30-11:00 & 14:30-17:00. Det er altså siesta fra 11 til 14.30, så det er viktig å ikke komme sånn i 10-tida sånn som vi gjorde! Fikk ikke sett stedet så altfor nøye før vi ble kastet ut...

 
Phnom Penh på kartet:

På vei fra Kuala Lumpur til Singapore, på vår asiatur, stoppet vi i en liten, koselig havneby kalt Melaka (Malaysia). Vi visste lite om stedet på forhånd, men fant mange fine steder ved å bare vandre gatelangs i de småkoselige gatene.

Byen hadde små guesthouses rundt omkring i de koselige gatene. Det er generelt veldig billig å bo i Malaysia. I Melaka betalte vi bare 35 ringgit (ca 70 kr) for et helt greit dobbeltrom. 

Chinatown. Mye pynt, lys og farger. 

Det er ganske stor forskjell på taxiene rundt omkring i verden. Dette var vel den søteste og mest dekorerte vi så på turen!

Vi gikk innom et skipsmuseum ved havna, som faktisk var bygd som et skip. Fin utsikt over byen, og et artig sted å få noen morsomme bilder og...





Melaka er 2 timers busstur fra Kuala Lumpur, og 4,5 times busstur fra Singapore. Istedenfor å ta hele strekningen i ett, kan et lite stopp i Melaka gjøre turen litt mer behagelig. Å reise fra storby til storby kan også være ganske slitsomt.

Victoria Peak er et "must" om du er Hong Kong. Enten du er der om dagen eller kvelden får du en utrolig utsikt over hele byen. Toppen ligger 552 meter over havet, og for å komme opp er det bare å stille seg i køen til en bratt togbane opp skråningen. Banen har vært der siden 1888, og stopper et par steder. På toppen finner du både restauranter og souvernirbutikker, men på taket av bygget finner du selve utsikten! Ta gjerne med speilrefleks og stativ om kvelden, da får du garantert noen fine postkortbilder.

Landskapet man finner i innlandet av Malaysia, er som et vakkert filmlandskap med paradisgrønne daler og små veier som svinger seg igjennom terrenget. Man venter bare på at en liten hobbit skal poppe opp av bakken et eller annet sted...

Cameron Highlands ligger på 1800 meter over havet, og er ca 4,5 times busstur sør for Kuala Lumpur. Et utrolig naturskjønt område med teplantasjer, jordbærplantasjer og mye fine blomster.

For å komme fra Saigon i Vietnam til Phnom Penh i Kambodsja brukte vi vannveien på Mekongfloden. På båtreisen fikk vi se mye av hverdagslivet til lokalbefolkningen. En spennende reisevei på ei elv som har sitt opphav oppi fjellene i Tibet, og er livsviktig for 90 millioner mennesker på sin vei ned mot Sørkinahavet.

LITT FAKTA OM MEKONG:

- Mekong er verdens tolvte lengste elv. Den kommer hele veien fra Tibet, og går gjennom en rekke asiatiske land, før den til slutt renner ut i havet sør i Vietnam.

- På grunn av de avleiringer som elven fører med seg, og som farver vannet gulbrunt, er det uhyre fruktbart og utgjør Vietnams sørlige riskammer.

- Mer enn 1200 forskjellige fiskeslag er identifisert, men i virkeligheten kan det dreie seg om hele 1700. Blant de største har vi «Jullien's Golden Carp», som kan ble 1,5 meter lang og veie 70 kilo.

- Elva er rundt 4023 km lang, og er noen steder en kilometer bred.

(kart og fakta er hentet fra Wikipedia.org)

Tenk hvor mange mennesker som er avhengig av denne elva, og som bruker den til alt fra fiske, vanning, vasking osv. Vannressursene i verden er verdifulle! Vi må ta vare på dem så vi kan ha en sjanse i framtiden.

I Thailand kom vi borti fireshow-kulturen, der folk har pinner eller kjettinger med ild på enden og slenger disse rundt og kaster de i været. Utrolig spennende å se på! Ild blir jo ofte forbundet med noe skummelt og farlig, og når flammene da blir slengt rundt, tatt mellom beina og nærme kroppen blir man virkelig imponert!

Dette måtte vi sjekke ut nærmere. Jeg var litt skeptisk, men min reisekamerat, Kristian, hadde pratet med ei svensk jente som drev med dette, og sa vi kunne få prøve selv. Det viste seg å være utrolig morsomt, så vi tok seks timer med forskjellige instruktører, og etter et par dager kunne vi få prøve med ild på en av barene om kvelden. Nemlig på Apache Bar på Phi Phi.

Å poie med ild for første gang var en utrolig følelse. "svusj svusj" sa det på hver side av meg, mens jeg prøvde et par av de letteste triksene. Det er ikke sjelden man treffer seg selv, men det ender bare med et svart sotflekk, eller i verste fall litt svidd bort hår. Adrenalinet pumpes, det føles utrolig bra!

Her er en video fra vi var på Phi Phi andre gangen, og poiet sammen med en del folk fra Carlito's Bar. (beklager dårlig kvalitet, men det er filmet med et dårlig digitalkamera)

Man kommer borti mye rart og ukjent når man er på tur. Ting man kanskje aldri har sett før, ellers synes ser skummelt ut. Men hvorfor ikke prøve å lære det selv? Du lever bare en gang =)

Da jeg var i Penang, Malaysia, var jeg innom en sommerfugl farm med mange hundre vakre sommerfugler. Dette må være en drømmeverden for alle instekts/makrofoto entusiaster! Det er ikke vanskelig å komme nærme innpå dem, og de sitter på mange fargerike, pene blomster. Nydelige, er de ikke?

Ta en titt på hjemmesiden deres: Pengang Butterfly Farm

Mange jeg har snakket med i det siste skal ut av landet for å feire nyttår i år. Edinburgh, Tyrkia eller Zanzibar høres jammen fristende ut, jeg misunner de alle sammen. Etter alle åra med samme nyttårsfeiring i gamle Norge, kan det være artig med litt forandring.

Min første nyttårsaften utenlands var i Hong Kong da det skulle bli år 2009. Hong Kong, som er en utrolig stilig by på natterstid ellers, tok helt av da det var nyttår! Før på kvelden ble det satt opp gjerder i mange av gatene, og vi visste egentlig lite om hvor det ville skje noe. Etterhvert fant vi fram til skyskraperen som skulle telle ned det nye året, og fulgte menneskemassene bort til feiringa.

Spent stod vi og ventet på hva som ville skje - for vi ante ingenting.  Men det var helt sinnsykt å stå der i Hong Kong å feire nyttår! For det første var det ikke så kaldt som det pleier å være i Norge. Vi sto der med gensere, og det var rundt 20 grader. For det andre var vi maange timer foran Norge, og feiret derfor nyttår lenge før de i Norge. Og for det tredje - for en sinnsyk opplevelse i en så stor by!

Liten videosnutt fra vi telte ned.. =)

(prøvde å legge den inn her.. men ser ikke ut som den kommer opp, men her er den hvert fall)

http://www.youtube.com/watch?v=DSvScec2ZNk

På nyttårsaften i fjor var jeg i Australia. Dessverre hadde jeg sjekket lite opp på forhånd om hvor det var lurt å dra, og hadde heller ikke booket noe rom i en storby, så vi nøyde oss med en liten feiring på Rainbow Beach. Nede på stranda var det bål og tre-fire raketter. En ganske rolig, men annerledes nyttårsfeiring, minnet mer om St.Hans egentlig.

- Hvor skal du være på nyttårsaften i år?

Kina er et stort land med utrolig spennende og interessant historie. Bare synd vi nordmenn vet så mye om USA i forhold til Kina. I går og i dag har jeg sett to dokumentarer om Kinas fortid, en fra Den forbudte by ble bygget, og Siste Tog Hjem, som er en dokumentar om nåtidens arbeids og leveforhold i Kina sett gjennom en kinesisk families øyne. Så dropp Hotel Cæsar og Charterfeber, og lær heller litt om Kinas historie og nåtid med disse dokumentarene: 

Den Forbudte By (ligger dessverre bare på nettet et par dager til..) 
For ikke lenge siden har det blitt oversatt noen gamle dokumenter som avslører at keiser Yongle, som bygget Den Forbudte By, aldri egentlig skulle hatt tronen. Han tok over med et statskupp i 1402, og flyttet hovedstaden fra Nanjing til Beijing. Gutter fikk kjønnsorganene kuttet av og ble satt til tjeneste inni palasset, og mange tusen unge jenter ble hentet fra Korea for å være i palassets harem. Tusenvis av arbeidere jobbet og døde for Yongles enorme palass, som den dag i dag, 600 år etter det ble bygget, fortsatt er verdens største palass.

I denne dokumentaren har de dramatisert og gjenfortalt mye av det som står i Ming-dynastiets gamle skrifter. Vi følger i hovedsak tre personer som levde nærme keiseren. Konkubinen, Lady Cui, skattemester Xia Yuanji og evnukk, Hai Shou. Ellers får man også kommentarer fra eksperter.

Selv om jeg ikke er så glad i dramatiserte dokumentarer, hadde det vært vanskelig å gjøre denne spennende uten. Det gir oss virkelig et bilde på hvordan menneskene levde på denne tiden. Fra et øyeblikk til et annet kan du bli mistenkt for en ting, og bli henrettet. Eller du må ofre livet ditt for å følge med keiseren i graven. Helt utenkelig for oss, men hverdag for dem.

Siste Tog Hjem
Vi følger en kinesisk familie der foreldrene til to små barn må jobbe med å sy klær i storbyen, og får bare besøkt barna sine på landet en gang i året, på nyttårsaften. Men når de først kommer hjem, blir maset om gode karakterer og flittig studering for mye for eldstedatra, noe foreldrene ikke tolererer.

En ganske spesiell dokumentar, der du blir som en usynlig person, og bare observerer hva som skjer. Selv om det ikke er mye prating og hendelser i dokumentaren kan bildene som vises virkelig si 1000 ord. Klippene blir holdt mye lengere enn på vanlige filmer, og gjør så man kan observere mye mer av det som skjer i miljøet, og gir deg en følelse av å være der - og føler virkelig hvor sakte tiden går. Jobbing og trauste dager hele året, bare for å kunne se hverandre en gang i året.

Dette er en sjokkerende virkelighet for oss her i Norge, nesten helt utenkelig! Jeg føler ofte at jeg har press hjemmefra med utdanning osv, men det er ingenting i forhold til disse barna. Det er alt de hører virker det som! Og hvis de ikke lykkes, er de dømt til det samme livet som foreldrene - et liv med symaskin foran seg og ingen frihet. At Kina har vokst såpass mye økonomisk de siste årene, skyldes nok helt sikkert denne billige arbeidskraften!

Da har jeg fullført to av mine ti dokumentarfilmer jeg har på Day Zero-lista mi. =)

Phi Phi er en av plassene jeg liker meg best på denne jord. Det er øya uten bekymringer og hverdagsliv. Her er hver dag en fest og en fryd! Bekymringene forsvinner, og du sitter i en solstol med en fersk fruktshake om dagen og en bucket om kvelden.

Velkommen til Phi Phi!

(http://mappery.com)

Phi Phi Don er hovedøya, der en liten "by" ligger midt imellom to vakre strender.  Inne på øya er det kun sykler og gående som kan ferdes gjennom gatene med små restauranter, barer og butikker. Det finnes en 7/11 butikk på øya, men ellers er det ikke noen store, vanlige butikker. Bare små, koselige sjapper langs veien, som du så klart må bruke pruteskillsa dine i. Her og der ligger det hosteller i forskjellige prisklasser, men det er mye backpackere her, så prisene ligger på rundt 500-1000 bath pr natt for et dobbeltrom.

(Små gater inne på øya)

(Nordstranda, der man kommer inn med ferja)

(Sørstranda, der de fleste pleier å ligge om dagen)

Det er ikke så vanskelig å finne seg sin egen lille del av stranda. Kanskje du finner en huske, eller en hengekøye? Legg deg oppi og nyt lyden av bølgene som slår mot stranden...

Dagsturer eller teltturer kan også taes med longtailbåt til for eksempel Maya Bay (der The beach ble spilt inn) på Phi Phi Leh. Det er også fint å dykke og snorkle rundt her, selv om det ofte er veldig mye folk.

(men pass på at det er høyvann, ellers ser det slik ut!)

Om du blir tørst eller småsulten er det bare å stikke bortom nærmeste lille gatesjappe. Der selger de gjerne deilige fruktshaker, som de blander til deg der og da. Banan, melon, jordbær, vannmelon, mango eller ananas, eller en miks? Mmm, nydelig uansett. Mange steder selger de også pannekaker med forskjellig tilbehør.  For rundt 5'ern får du en pannekake med banan, sjokolade, syltetøy, honning eller peanutsmør. Min favoritt er banan og syltetøy.

Når du begynner å føle deg ferdig med sol og bading for den dagen, kan en tur opp på View Point være det du trenger for å komme til hektene igjen. Det går en sti med en del trappetrinn opp til et utkikkspunkt, der man kan se øya bli badet i kveldslys, og se sola forsvinne ned bak andre siden av øya.

..og når vi er inne på fine solnedganger. Øya har mange av de!

(fra en båttur ut mot Phi Phi Leh)

Etter en dusj, er det tid for middag, og det er ikke vanskelig å finne restauranter for en hver smak. Mexicansk, indisk, italiensk eller et billig thaimåltid. Du bestemmer! Deretter er det bare å trekke ned på stranda. Langs stranda ligger nemlig en del barer, så hver kveld blir det satt ut stoler eller puter så man kan sitte å kose seg rett ved sjøen, mens man ser på underholdningen og prater med andre.

(Her får du buffet, og hvis du er gutt og har dårlig råd kan du jo kle deg ut som ladyboy å få billigere mat :P hehe)

Fireshow er en stor del av kveldsunderholdninga her på Phi Phi. Før jeg kom til Thailand hadde jeg aldri sett det før, men her på øya finnes det firedancere på annenhver bar. Enten de har stenger med ild på enden, eller kjettinger med ildkuler på, så er det helt rått å se på! De svinger de rundt og hiver dem opp i været, utrolig stilig å se på. Du kan nesten føle deg som i transe, etter å ha sett på det en stund. Noen barer, som Apache og Carlito's, kjører et show samme tid hver kveld, med mange stilige nummere som er verdt å få med seg.

Imellom fireshowene finnes det ildaktiviteter som alle kan være med på. Hoppetau, limbo og ringhopping er av de mest populære, og kan være morsomt å teste ut. Vil du prøve?

På disse stedene er det ikke vanskelig å bli kjent med folk. Det kryr ofte av backpackere og thaiene som jobber med fireshow eller i barene er også veldig koselige.

Så da er det bare å ta seg en øl, sette seg ned og nyte livet! Hvis du vil gå for litt sterkere saker, må du heller gå for en bucket da. Buckets kan du enten kjøpe og blande selv på gata, eller kjøpe i en bar. De billigste er gjerne med en lokal whiskey og blandevann, ellers har du også vodka/redbull-buckets mm. Oppi bøtta får du også en haug sugerør, så du kan dele drinken med resten av vennene dine. Genialt :)

Ellers er den en del andre søte, skumle og rare dyr her på øya og. Det kan være slanger her, men jeg har aldri sett noen mens jeg har vært der.

Og så lenge du følger skiltingen, så bør du være trygg =)

Nyt oppholdet!

Damnoen Saduak Floating Market er virkelig blitt en stor turistattraksjon, men det yrende livet gjør stedet fortsatt verdt et besøk. Sittende i en lang, tynn båt kan du prute og handle på stekte bananer, poteter, hatter og døde edderkopper, eller sitte og titte på livet, menneskene og alt som skjer på dette yrende markedet.

Damnoen Saduak Floating Market ligger rundt halvannen times busstur utenfor Bangkok (Thailand). Ifølge historien skal King Rama IV i 1966 ha bestemt at det skulle bygges en 32 km lang kanal akkurat her. Denne kanalen kobler da sammen Mae Klong River og Tacheen River som gjorde det lettere å frakte og selge varer rundtom i området.

- Har du vært her, eller kunne tenkt deg en tur hit?

Her er en video jeg lagde på min jorden rundt tur. Bohol er en øy rett utenfor Cebu i Filippinene. Veldig fint sted for dykking, snorkling og mopedturer til fine steder. =)

Er det noe du alltid har hatt lyst til, men ikke har fått gjort enda, er det like greit å gjøre det når du først er ute og reiser. Ting som fallskjermhopping, strikkhopping, dykking, rafting osv er opplevelser man vil huske for resten av livet!

Dykkerlappen er for eksempel veldig grei å ta utenfor Norge, siden det gjerne både er billigere, varmere og mer å kikke på under vann. Jeg har alltid hatt en drøm om å ta dykkerlappen. Har alltid vært en badeløve, og liker og kikke på alt det fine som er under vann. På Koh Tao i Thailand hadde jeg lest det var fint å ta dykkersertifikat, så der slo jeg til! Jeg ville oppfylle drømmen min!

For å komme seg til Koh Tao fra Bangkok, er en av de billigste måtene å kjøre buss til Chumphon (tar fort 7 timer), som ligger på fastlandet rett utenfor Koh Tao. Så hopper man på en ferje (tar ca 3 timer). Dette kostet 700 thai bath i jan 09, altså rundt 130 kroner. Man kan også fly til naboøya Koh Samui og ta båt over derfra om man vil bruke kortere tid.

Om Koh Tao

Koh Tao er en liten øy med lite turisme, men den er perfekt for en backpacker eller en reisende som vil ta dykkersertifikat i et avslappende miljø, eller bare dykke utenfor i det krystallklare vannet. Bostedene ligger rett ved stranden, så om man har tid til overs, er det bare å legge seg til og slikke sol et par timer. Sairee Beach er den lengste stranda på øya, og strekker seg 1,7 kilometer med hvit, finkornet sand.

Det er ikke vanskelig å finne et billig bosted, og om du skal ta dykkerlappen er det mange som tilbyr billigere eller gratis overnatting også. Men pass deg litt for de aller billigste - noen kan ha sengelopper!

Da jeg var der brukte jeg Big Blue Divingresort. De har instruktører fra mange forskjellige land, så jeg fikk da en instruktør som het Oskar og var fra Sverige. Han var en engasjert skøyer som hadde vært her på øya et par år allerede. For en deilig jobb det må være å være dykkeinstruktør...

Dykkerkurset

Open Water heter det første kurset man må ta for å kunne dykke alene til 18 meter. I Norge koster dette fort 3-4000 kroner har jeg hørt, men her fikk vi det for 9600 bath (i underkant av 2000 kr), og dette var med teoribok på norsk (!!) pluss at vi ble sponset litt overnattingene mellom kursdagene. Ikke verst kan man si!

Dykkekurset for å få Open Water sertifikat skulle ta 3 og en halv dag, og bestod av litt teori, teoriprøve, dykking på grunna og fire dykk til maks 18 meter. Etter å ha sett en film i starten, satt vi oss på restauranten til Big Blue, og fikk litt undervisning der. Så fikk vi lekser til neste dag, og fikk se utstyret vi skulle bruke.

.

Det er litt og sette seg inn i når man skal dykke, men motivasjon er ikke akkurat vanskelig å få tak i med en utsikt som denne:

Dag 2 var vi allerede i vannet på 2-3 meters dyp og prøvde ut ustyret i praksis. Siden jeg alltid bare har snorklet var det en rar følelse å kunne puste under vann, og kunne være der lenger enn vanlig. For oss som er så vant med bråk og lyd overalt, er det rart å komme ned i en så rolig verden, der ting går i sakte film.

Vi øvde på å ta av oss maska under vann og sette den på igjen, og ta ut regulatoren (tingen du har i munnen som du får luft ut av) og ta den inn igjen. Så var det noen andre små oppgaver før vi var ferdig for dagen, men det er mer enn nok første dagen.

Dag 3 gikk vi igjennom siste teoridelen før vi hadde teoriprøva. Den er ikke veldig vanskelig, bare avkryssning, og går på en times tid. Deretter var det tid for vårt første ordentlige dykk!

Vi ble kjørt ut til dykkerbåten, og lasta opp alt dykkerutstyret. 12 meter skulle vårt første dykk gå til, og alle var litt smånervøse da vi stod klare med dykkerutstyret på. Japanese Garden het dykkerstedet, og lå like ved den lille paradisøya vest for hovedøya.

Vi gikk ned fra en bauline, og måtte trykkutligne ørene, mens vi kom dypere og dypere. Jeg hadde litt problemer med ørene første gangen, noe som kan være vanlig, men etter litt heftig blåsing og vriing på hue, var jeg klar for å gå dypere jeg og. Etter å ha svømt etter instruktøren vår litt stoppet vi på en sandbunn og skulle gjøre samme øvelsene dagen før. Litt skummelt siden man nå var en del lengere ned enn dagen før, og ikke bare kunne svømme opp om det var noe problemer. Etter det skulle vi bevise at vi kunne svømme og holde oss flytende en stund, ved å svømme to runder rundt båten, og flyte i 10 minutter.

Siste dag på kurset dro vi ut med dykkerbåten kl 7 på morgenen, sola tittet så vidt over åsen, og det var enda litt kjølig. Vi kjørte en halvtime utover på havet, og stoppet plutselig - her skulle vi dykke! For å komme utti vannet tok vi nå en skikkelig salto fra kanten av båten, og ble filmet av et filmteam. Nå skulle vi ned til 18 meter! Wow!

Under vann er det vanskelig å skjønne hvor dypt man er, så det var ikke så veldig annerledes fra dagen før. Vi hadde noen navigeringsøvelser, men ellers ble det mye lek der vi tok av maska og tok på solbriller (dette skulle så klart på dykkefilmen vi kunne kjøpe senere) og ta av svømmeføtter og bruke de som sverd eller surfebrett. Mye som er moro når man er vektløs!

Selv om navnet Koh Tao betyr skilpaddeøya etter havskilpaddene som levde her tidligere, så vi dessverre ikke noen skilpadder på dykka våre. Men vi så mange spennende fisk og fine koraller.

Så var det og oppsummere dykkene og føre de inn i en loggbok vi hadde fått. Teoriprøven var også bestått, så da var det bare og feire! Open Water kurset var ferdig, og jeg hadde greid det! Jippi! :D

Da var det bare å sette seg ned i en av strandbarene og nyte den siste dagen på denne lille paradisøya på jord.

- Har du prøvd dykking eller oppfylt en annen drøm du har hatt?

Til Malapascua

Det var ikke bare bare å komme seg opp til det lille øyparadiset, Malapascua. som ligger øverst i Cebu-regionen på Filippinene. Fra Cebu by hoppa vi på en lokalbuss som noen sa skulle ta 2 timer. Isteden tok den 4,5 time med humping og skrangling, uten å ha peilig på hvor vi egentlig endte. Vi så ikke en eneste annen turist på veien heller, kun lokale som hoppet av og på i hvert lille nabolag på veien. Men naturen var det ikke noe å si på, den var helt nydelig!

Ankomst til øya

Da vi endelig kom til havna, følte vi oss lurt, siden vi måtte betale dobbelt på bussen og sjåfører generelt foralte oss alle mulige ting, men det stoppet ikke der. Vi fikk vi vite at de måtte ha 26 personer for å kunne kjøre ferja (var egentlig bare en liten jolle og kostet 10 kr) over, og for øyeblikket var det ingen andre der. Men noen lokale båtsjåfører sa de kunne kjøre oss over for 150 kroner. Vi synes dette var altfor dyrt, og satt oss ned for å se om det kom noen fler. Sjåførene var stadig innom og maset på oss, men vi nektet, og ventet enda lenger. Til slutt hadde vi prutet det hele ned til 60 kr, så vi kjørte like godt over, men senere fikk vi vite at ferja gikk til en bestemt tid, og at vi hadde blitt lurt igjen...

Strandliv

Vel over kom noen lokale og møtte oss, og vi tenkte at det fikk være nok luring for en dag. Men disse lokale guttene jobbet i en liten dykkerbutikk på øya og ville gjerne hjelpe oss med å finne et sted å bo. Det er ikke mange steder å bo på Malapascua. Øya er bare 2,5 km lang, og 1 km bred, men har strender på flere av sidene. Noen falleferdige hytter hadde ikke strøm, mens lengre bort lå den en resort. Men så fant vi noen helt nye bungalower til 150 kr natta med frokost, som lå rett ved stranda, så her flytta vi inn. (Første bildet er utsikten fra balkongen)

Stranda var veldig fin, og det var nesten ikke en sjel og se. For å gå fra sted til sted, bare fikk vi bortover på en slags sandvei, og noen ganger kom det lokale unger som ville selge oss flotte skjell, eller bare sitte sammen med oss.

Tur i landsbyen

Midt på øya ligger en liten landsby med noen enkle hus, og en dag gikk vi en tur til andre siden av øya. Folk var veldig hyggelige, og synes det var veldig stas å bli hilset på. Bortsett fra sjåførene er filippinerne jammen et hyggelig folkeslag! Typiske ting vi så på øya var planter utenfor huset i malingsspann og store haner utenfor hvert hus med en lenke i beinet. Disse dreiv de nemlig hakkekonkurranser med, og vedda penger.

Snorkletur

En av de tinga Malapascua er mest kjent for er dykking etter "thresher sharks", noen spesielle haier med laaange halefinner. Dessverre fikk ikke vi vært med på en dykketur etter slike haier, men vi dro heller på snorkletur. For 100 kr fikk vi en egen båt med sjåfør som kjørte oss rundt til forskjellige steder. Sikten var helt grei, men ikke det beste vi har sett. Likevel var det mye spennende å se på, og vi fikk også se et skipsvrak fra 1942.

Returreise

Da vi skulle tilbake igjen fikk vi heldigvis kommet oss med "ferja", og slapp den lange bussturen tilbake, siden vi fikk en billig taxitur fra en sjåfør som skulle tilbake til byen uansett. Malapascua var en kjempefin øy og absolutt verdt et besøk, men kan nok bli litt kjedelig etter 5-6 dager.

(Jeg besøkte Malapascua i nov-des 2009)

Hender det at du har reist ut i verden, men ikke skjønt at du faktisk er akkurat der du er? Hva du har opplevd og at du faktisk har sett dette verdenskjente stedet du bare har sett på bilder og på filmer? Når du kommer hjem og tar fram feriens bildefangst, ser man plutselig seg selv med et kjent monument i bakgrunnen. Oi, tenker du da! "Jeg har faktisk vært der"

Kroppen din befinner seg et helt annet sted på kloden, men hodet ditt henger igjen i gamle trakter, og greier liksom ikke å ta opp alle de nye impulsene og opplevelsene.

Jeg kan fortsatt ikke skjønne at jeg har vært i Beijing og gått på den kinesiske mur! Men her er beviset, med to hyggelige jenter fra Hong Kong, og min reisekamerat som vitner!

Ja, det var veldig kaldt der rundt juletider. Så et tips til reisende - Ikke dra til Beijing om vinteren (om du ikke er spesielt glad i den kalde årstiden)! Det er mange spennende steder å se utendørs. Himmelpalasset, Sommerpalasset, Den forbudte by, Minggravene og ikke minst den Kinesiske mur, så kan være greit med litt varmere vær.

Når jeg nå tenker tilbake på min første backpackertur til Asia, er det steder som dette jeg lengter tilbake til...

Lange, hvite strender uten der man nesten er helt alene...

Eksotiske bungalower, som minner deg på at du er laaaangt borte fra hverdagslivet i Norge...

Det fantastiske turkise havet, og dets hemmelige liv under vannet...

Følelsen av litt luksus, etter å ha bodd på en haug billige rom...

Hvem ville vel trodd at denne rolige øya ligger rett utenfor Phukets (Thailand) travle turiststim? Her undte vi oss litt luksus, (ja, 500kr natta var virkelig luksus for oss) like før hjemturen til Norge, etter tre måneder på tur. En liten, stille øy uten biltrafikk og mas. Stier slynger seg gjennom jungelen rundt øya, mens korallrev ligger som gjemte skatter rett ut fra strendene.

Slike plasser er små paradis på jord. Jeg hadde funnet en liten del av Thailand som ikke alle andre turister hadde sett. Det er tross alt disse plassene man forteller om til andre reisende, og disse minnene som brenner seg sterkest fast i hjernen. Og følelsen jeg sitter igjen med:

Jeg må dra tilbake og oppleve flere slike fantastiske steder!