Hamaca reiseblogg

Kontrasten til Norges grå og spisse fjelltopper var stor, da jeg besøkte Drakensbergfjellene i Sør-Afrika. Den helt spesielle formen på fjellet her, de grønne slettene og den ellers så vakre naturen, gjør stedet ypperlig for en fjelltur. 

Fargerike gresshopper traff jeg stadig på i Sør-Afrika.

Drakensberg er en 1000 km lang fjellkjede, med topper som strekker seg godt over 3000 meter.

Klimaet er generelt ganske varmt i Drakenberg, og det finnes derfor mange andre slags planter og dyr enn det vi er vant til.

Fjellturen begynte klokken 6 om morgenen, siden det kan bli brennende hett her midt på dagen. Første delen av turen gikk igjennom en løvkledd skog, på en koselig sti, med rennende bekker og forskjellige ukjente planter. Da vi begynte å nærme oss tregrensen, trengte varmen seg på allerede. Fargerike insekter og nydelige sommerfugler satt her og der på blader, eller fløy forbi. Vi passerte morsomme fjellformasjoner og idylliske fjellstier, før vi kom ut på grønne sletter. En spennende tur!

Jeg var i Sør-Afrika med Idrett-Bistand-Afrikaklassen min fra Valdes Folkehøgskole for noen år siden. I løpet av turen bodde vi hos vertsfamilier i en landsby, arrangerte idrettsdag på skolene der, var på safari i Krugerparken, gikk fjellturer i Dragensberg og besøkte kystbyen Durban. (trykk på linkene for å lese mer..)

Sør-Afrika er et utrolig vakkert og variert land. Menneskene vi møtte var hyggelige og imøtekommende, og naturen var spektakulær og variert. Men Sør-Afrika er også landet med byen, Johannesburg, som skal være den mest kriminelle i verden.

Etter å ha vært to dager i Kairo, var det som en drøm å komme inn til den grønne Nildalen i Luxor. Skuldrene senket seg, og vi var klar for å ta inn inntrykkene fra de flere tusen år gamle kongegravene, det vakre Karnaktemplet og ikke minst en tur på Egypts tøffeste framkomstmiddel - kamelen!

Klokken halv fem om morgenen møtte kjæresten min, jeg og vårt nye bergenske vennepar privatsjåføren vår utenfor hotellet i Hurghada. Vi skulle til Luxor, Egypts oldtidsby, og byen som er kjent for å være et eneste stort friluftsmuseum. Temperaturmåleren i bilen viste ikke mer enn 7 grader, noe vi ikke akkurat hadde forventet oss da vi kom til Egypt. Men Bergansjakka var med, så jeg skulle nok holde meg varm.

Det gikk unna innover i ørkenen. Forbi turistbuss etter turistbuss, og vi satt og gleda oss over hvor heldig vi var som hadde funnet denne artige sjåføren, og at vi slapp å sitte sammen med en skokk andre turister på en treig turistbuss. Aiman (sjåføren) hadde også en svær samling av allslags CDer, så den i forsete var DJ og kunne velge blant både egyptisk, dance remixer, rap og gamle slagere.  

Etter en liten blund var solen på vei over horisonten og farget ørkenfjellene røde. En luftballong nå i morgentimene hadde nok vært helt fantastisk, men det får bli neste gang vi kommer. Gradestokken var heldigvis på vei opp i takt med sola, og vi satt og beundret dette øde ørkenlandskapet som aldri så ut til å ende. Men plutselig fikk vi se en ganske stor dam med vann langs veikanten, som tydeligvis hadde lagt seg der da det regnet et par dager i forveien. Det var liksom ikke det vi først ventet å se her ute..

I halv åtte tiden kunne vi skimte noe grønt lengre foran oss. En av Nilens avstikkere gjorde det mulig for palmer å vokse, og sukkerrør å gro på jordene. Disse sukkerrørene var visst en stor business her, siden det stadig kom traktorer med store sukkerrørlass forbi oss på veien. 

Med et par kilometers mellomrom måtte vi stoppe og snirkle oss igjennom noen bommer, for at de lokale med esler osv kunne få krysse veien, og fortsette videre over broene over Nilen. Den nye 2011-Kia'n vi kjørte i, suste forbi både menn på esel og kjerre, og fiskere i spinkle trebåter. Tenk så utrolige kontraster innenfor et land. Dette var som å dra tilbake i tid med vår lille Kia. De velkjente mursteinshusene dukket så klart opp igjen da. De finner man visst overalt i Egypt.

Litt utenfor bykjernen stoppet vi ved noen svære jorder, og fikk se de nakne ørkenfjellene i bakgrunnen - et vakkert syn! Her stod det også to store egyptiske statuer som ønsket oss velkommen. De hadde visst stått her i lange tider, siden de en gang i tida visstnok hadde vært dekket av sand helt opp til halsen.

Neste stopp var Kongenes Dal, som lå på baksiden av de svære fjellene vi så herfra. Der var det så klart ikke lov å ta med kamera inn, så jeg har bare lagt inn et bilde fra en bosjyre vi fikk.

Kongenes Dal er stedet der oldtidens faraoer ble gravlagt for 3000-3500 år siden. Å ha gravkammeret i en svær pyramide førte så klart til gravrøverier osv, så derfor ble gravkammerene flyttet hit til et hemmelig sted. Og om du ser nøye etter på fjellet her, så kan denne toppen også minne en del om en pyramide. Det har til nå blitt funnet 63 graver, og det blir fortsatt gravd hver eneste dag. Guiden vår fortalte oss at de leter etter graven til Ramses den 8., siden gravene til alle de andre Ramsesene fra 1-10 har blitt funnet her. Ganske spenennde å tenke på. Kanskje den fortsatt er inntakt!?

Gravene er dekorert med masse tegn fra den egyptiske mytologien, men mange har blitt slitte og ødelagte av gravrøverier og folk som har bodd inne i gravene over lengre tid. Likevel er det en av gravene som var inntakt da den ble funnet i 1922, og den ganske lite menigsfulle faraoen fra gammelt av, Tut-ankh-amon, ble plutselig en av de faraoene vi har hørt om i dag. 

Å gå inn i en av disse gamle gravkammerene var helt spesielt. Gangene var mye større enn jeg hadde forventet og arbeiderne som lagde tunnelene hadde lagt sement utenpå steinveggene, så de ble helt hvite, fine og glatte. Deretter hadde de hugget ut symboler, tegn og figurer hele veien og farget dem i gult, rødt eller blått. Flere steder var det f.eks laget blå himmel med gule stjerner i taket. Til slutt kom vi til et eller flere større rom der sarkofagen av stein stod ute på gulvet. Gangens lenge kom an på hvor lenge faraoen hadde levd. Graven ble nemlig påbegynt da faraoen ble kronet konge, og ble avsluttet da han døde. 

(bilder fra innsiden av gravene, hentet fra google)

Det var veldig mye symboler og tegn og forholde seg til, så guiden vår prøvde å lære oss hva noen betydde. Skriften på veggen skulle altså være en slags oppskrift på hvordan kongen skulle komme seg forbi de fæle slangene og inn i dødsriket. Det er rett og slett helt utrolig hvor mye jobb de brukte på slike graver, men også utrolig lærerrikt for oss i ettertid!

For å kunne besøke tre graver i Kongenes Dal må du betale 80 kr, mens det koster 100 kr ekstra om du vil se Tut-ankh-amons gravkammer.

Blogginnlegg om kamelridning og Karnaktempelet kommer om ikke så lenge.. =)

I Gamle Kairo ligger kirker fra den tiden da Egypt var kristent. The Hanging Church, som den blir kalt, synes jeg var den peneste, og den er også den mest kjente koptiske kirken. Den ble sannsynligvis bygget rundt 690 e.kr og har mye pen arkitektur. 

 

Kairo er også kjent for de store markedene og bazarene. Gull er spesielt billig i Egypt, men man bør nok passe på hvor man kjøper det. Ellers er det mye souvernierer å få kjøpt. Vannpiper, egyptiske statuer og figurer får man får en slikk og ingenting om man er glad i å prute. Når man er sliten, er det bare å sette seg ned på en av de små cafeene og ta en kaffe og noen trekk av en vannpipe. Konstant kommer det gateselgere som selger alt mulig juggel, men det må man nesten bare regne med!

I Egypt er ca 85% av befolkningen muslimer, så det sier seg selv at det finnes en del moskeer her. Sjåføren vår, Aiman tok oss med i en svær moske i Kairo. Jeg vet ikke hva den heter, men fin var den hvert fall.

Ikke overraskende måtte jentene gå inn en sideinngang. I tillegg måtte vi ta av oss på beina, og ta på oss en grønn kappe med hette for å dekke oss til. Akkurat da følte jeg meg ganske undertrykt! De tre andre mennene fikk jo gå inn i den svære hovedinngangen, og tok bare av seg skoa, før de gikk videre, mens vi ble sendt inn en mindre inngang og ble bedt om å ta på en kappe. Ikke helt fan av denne tankegangen altså! Men uansett..

Det var spennende å se en moske fra innsiden. Fra inngangen gikk vi over en marmorbelagt plass med et monument som hadde en kuppel med en liggende måne øverst. Under taket var gulvet dekket med røde tepper, der det var markert opp alle bønnerutene der mennene skulle be. Hver fredag (muslimenes helligdag) er det stappfullt av menn her. Damene derimot, må be bak skjermbretta på andre siden av rommet. Rettferdig sier du? :P

Det er ikke lov å ha andre bøker enn koranen i en moske. Likevel har de en hel bokhylle med flere forskjellige farga bøker..

Alle bøyer seg mot dette punktet i moskeen, der imamen står og taler.

Det er rart for oss nordmenn å tenke oss en religion der vi skulle bedt til gud fem ganger daglig, eller gått en måned uten å spise når sola er oppe. Vi er ikke lenger så avhengig av gud og religion som før i tiden, og det føles veldig unaturlig å utføre ritualer osv. Jeg er en sjelden gang i kirken på julaften, i dåp eller i konfirmasjon, og ellers lever jeg livet ved å tro på det vi har fra vitenskapen. Derfor er det spennende å høre mer om verdens andre største religion. Det er faktisk rundt halvannen milliard mennesker som følger islamsk tro i dag.

- Hva synes du om religion?
Synes du det er nødvendig, eller kan vi nå greie oss uten?

Andre innlegg fra Egypt:
Kairo, Pyramidene, El Gouna, Hurghada, Discobåt på Nilen, Egyptisk Museum, Egypt generelt

Mens vi gikk langs Nilens promenade i sentrum av Kairo, så vi utover og fikk øye på mange blinkende, fargerike båter ute på elva og langs kanten.

- "Jøss", tenkte jeg, "hva er det forno? Kairos svar på ferjer eller? Jeg vet de er glade i neonlys og pynting her, men det må da være grenser!"

Ikke lenge etter stod vi med  ansiktet mot båtbauen til en av båtene selv. Vår sjåfør, Aiman, ba oss å gå ombord i neonlysbåten. Det ble gjort plass til oss lang den ene siden, der det allerede satt mange lokale. De stirret ganske så rart på oss, og vi var ganske skeptiske selv. Noe enda rarere var at det sto ei egyptisk dame og dansa på midten av båten, og det ble spilt høy egyptisk musikk.

Endelig fortalte Aiman at dette var en "discobåt", der unge og voksne egyptere kunne dra for å danse med hverandre. Ikke alkohol eller bortgjemte hjørner, kun en åpen båt som seiler rundt på Nilen, spiller høy musikk og har blinkende neonlys. Genialt synes nå jeg, og det kostet sikkert ikke mer enn 10 kr per pers heller.

Det tok ikke lang tid før også vi ble bedt opp på dansegulvet, og de lokale synes det var veldig stas at vi ble med. De prøvde å lære oss noen "moves", selv om det ikke helt var sånn dansing vi var vant til. Kjæresten min kom også med en påstand jeg synes stemte ganske bra:

- "Guttene danser nesten akkurat som jentene jo"

Og sant var det! Guttene hadde ganske små, feminine bevegelser og til og med hoftevrikkinger!

Det endte med at vi seilte fram og tilbake langs Nilen 3-4 ganger, og krasjet til og med i to andre discobåter, men det var bare moro! En utrolig morsom opplevelse, og man får et litt annet inntrykk av egypterne enn de slitsomme gateselgerne i Hurghada. Anbefalt!

Jeg tror vi har noe å lære av egypterne her. I Norge kan vi jo nesten ikke danse eller prate med ukjente folk med mindre vi har drukket alkohol. Eller hva synes du?

EGYPTISK MUSEUM

Det Egyptiske Museum ligger i sentrum av Kairo, og er for det meste fullstappet med turister. Det er her de fleste av Egypts gamle skatter er oppbevart, helt fra Det Gamle riket (2670 f.kr) til da Aleksander den Store kom i 333 f.kr. Inngangsbilletten koster 60 kroner og gir deg tilgang til hele museet, unntatt den mest spennende delen, nemlig Mumierommet. Her må man ut med en hundrelapp ekstra (noe vi ikke gadd). Det er også forbudt å ta bilder inne i museet, så jeg har kun et bilde fra utsiden av museet.

Egyptisk Museum gjenspeiler både Kairos kaos og trafikk. Mye av første etasje er et rot av gjenstander plassert litt på måfå rundt i det svære bygget. Det var vanskelig å skjønne hvilken vei vi burde begynne å gå, og det var få skilt. Likevel er det mange interessante figurer, skulpturer og gjenstander. Alt fra flere meter høye faraoer sittende på en trone, til bitte små scarabs. Navn og årstall står på mange av tingene, men ikke på langt nær alle. Det er også ganske dårlig belysning, så det kan være vanskelig å se detaljer i gjenstandene.

Jeg hentet noen bilder fra google for å illustere litt:

I andre etasje finner vi mindre gjenstander som tekster, miniatyrfigurer og mange store sarkofager. Her får man heldigvis være litt mer alene, siden det er delt opp i flere små rom. Lengre innover finner vi også de fleste av gjenstandene som ble funnet i Tutankhamons grav i Luxor, blant annet en seng han skulle ha med seg til dødsriket og en boks der innvollene hans ble oppbevart. I et eget avlukke kan vi også få se smykker, den kjente gullbelagte maska og annet stash som ble funnet på Tutankhamon da de fant han. Man blir litt sjokket over hvor mye ting og tang en dø mann egentlig fikk med seg i graven. Tenk om man skulle begrave folk med like mye nå?





Selv om museet er litt dårlig organisert, er det verdt et besøk, men for å lære mest mulig kan det være lurt å ha med seg en guide. Kjæresten min og jeg prata om at det er mye som kunne blitt gjort i dette museet for å gjøre det mer interessant for allmennheten. Men det kommer sikkert nok folk hit uansett, så da gidder ikke de Egyptiske myndighetene å gjøre noe. Hva med å rekonstruere gravkammeret til Tutankhamon og ha ordentlig beskrivelse til tingene som ligger rundt. Det hadde vært noe det, men er nok en stor jobb!

Om du ikke er så fan av Egypts skittne og støvete gater, kan den lille byen, El Gouna var svaret for deg. En halvtimes taxitur nord for Hurghada finner vi nemlig en liten badeby, som har blitt bygd opp gjennom de siste tjue årene av en egypter som eier et av landets største selskaper, Orascom. Her er alt lagt til rette for turistene!

Gatene er sopet, det er plantet trær og blomster, gatecafeene ser ut som de hjemme og man ser for det meste turister. Broer og kanaler har blitt konstruert, og hus og butikker ligger pent plassert utover de små øyene. Men hvor har det blitt av det ekte Egypt? Menn med esler, de masete gateselgerne, den heftige trafikken, de små gatematsjappene, de lokale ikke minst...

Nei, dette blir for fake for min del! Det er spennende å ha vært her og sett kontrastene, men neimen om jeg ville bodd her en uke! Tenk de som drar hit en ukes tid, og kun ser denne lille tillagde byen og den fake stranden. De må jo få et HELT annet bilde av Egypt enn de som besøker Kairo, gamle Hurghada og Luxor. Huff a meg!

Båter til pynt ute på vannet og greier... tviler på de blir brukt til så mye!

Her fikk vi tilbud om å kjøpe et flyvende teppe! =) 

Nesten som et hobbithus..

Det koster 40 kr med taxi eller 5 kr med lokalbuss fra Hurghada til El Gouna.

KARIO - afrikas største by, og hjemmet til 16 millioner egyptere. En kaotisk, rotete og støvete by, som aldri sover. Stressnivået stiger et par nivåer ettersom du risikerer livet hver gang du krysser gata, og trafikken oppfører seg som i en amerikansk actionfilm. Gatene yrer av liv og det er en opplevelse i seg selv og bare sitte og kikke inn i egypternes hverdagsvaner. Noen reiser så fort de har kommet og vil aldri tilbake, mens andre suger inn inntrykkene og er nysgjerrig på byens mange ansikter.

Like før vi kjørte inn i byen, så vi de eviggråe mursteinsbyggningene i horisonten.

Bønnetårn finnes overalt i byen, og bønnerop høres flere ganger daglig.

Stakkars pusekatter som blir holdt i fuglebur på gata.

Tomme, uferdige mursteinsbyggningen som minner om den siste verdnen i Inception...

På veibroa over Nilen tidlig om morgnen. Forurensning gjør så vi ikke kan se lengre enn et par hundre meter.

Vi var i Kairo i to dager, og følte det holdt i massevis. Kairo er en stressende by, der det er vanskelig å slappe ordentlig av, men er absolutt verdt å få med seg. Det typiske som går igjen er alle mursteinsbyggningene, tøyvask som blir tørket utenfor vinduene i blokkene, den evige trafikken, kvinner leiende på små barn og små gatecafeer der egyptiske menn røyker vannpipe.

Det første glimtet av disse kolossale steinhaugene er uforglemmelig. Et av de mest kjente landemerkene i verden, og det siste gjenstående av de sju opprinnelige underverkene i verden. Et øyeblikk jeg kommer til å huske for resten av livet. Gjennom Kairos morgendis ser man plutselig en gigantisk trekant trone over murhus, trafikk og buskass. Endelig er jeg her! 

Kheopspyramiden (146 meter) den største av pyramidene i Egypt. Bygget med over 2 mill steinblokker på mellom 2 og 5 tonn. Ble bygget av kong Kheops ca. 2625 til 2550 f.Kr.

Gravkammere

Khefrenpyramiden (136,5 meter)

På utkikkspunkt over Gizaplatået

Folk er veldig opptatt av at du skal få ferieminnene i boks, og hjelper deg mer enn gjerne med noen morsomme bilder i bytte mot noen småpenger. Vi traff ei skjønn litta jente som hadde befalte oss å stå i mange forskjellige posisjoner, også knipset hun og sto i! 

Det som jeg synes er rart å tenke på, er at disse byggningene som kun er bygget av stein, er så utrolig populære, at folk fra hele jordkloden kommer for å se dem. Egentlig er det jo bare store stein stablet oppå hverandre, men for verdenshistorien er det så utrolig mye mer også. De sier noe om våre forfedre, og om hvordan vi har utviklet oss. Og tankten på at de ble satt sammen for rundt 4500 år siden er jo også ganske utrolig!

Nei, de er noen mektige byggninger som gir inntrykk, uten tvil! 

Inngangsbillettene til området koster 60 Egyptiske pund (ca 60 kr), men for å gå inn i pyramidene må man betale en del mer.

Mursteinsblokker, halvferdige mursteinsblokker, søppel, støv, oransje taxier som suser igjennom gatene, rekke på rekke med små souvernirbutikker og masete gateselgere, er det første du møter i Hurghada. Likevel har byen sin sjarm. Jeg vil mye heller se alt dette enn å bo i den tillagde turistgata!

Hurghada var for 25-30 år siden bare en liten fiskelandsby med et eneste hotell. Men ettersom turismen for alvor har hatt sitt inntog i Hurghada, har det bare balla på seg. Byen har faktisk blitt kåret til "Verdens styggeste reisemål", men er populær pga de fine bade og dykkemulighetene rett utenfor i Rødehavet. Dessverre fikk vi ikke utforsket det nydelige turkise havet denne gangen, men det er også en del annet å oppleve i denne mursteinsbyen.

Byen byr på veldig store kontraster. Vi havnet i Down Town Hurghada, som er den eldre bydelen med et mer riktig bilde av Egypt, enn det de fleste av turistene møter. Ut fra hotellvinduet vårt i El Dahar var det ikke mange turister å få øye på, men heller de typiske slitte mursteinsbyggningene, små supermarkeder og nedlagte sjapper. Det var helt greit for meg, jeg liker ikke å dra til utlandet og se de samme butikkene, folka og maten jeg gjør hjemme. En del av reiseopplevelsen er jo nettopp det å se noe nytt, bli kjent med menneskene og kulturen der vi er!

Her er noen bilder fra vi gikk en tur rundt i området, i noen smågater og forbi moskeen og kirken.

Toppen av byggningene så gjerne slik ut, så det var lett å bygge på en etasje til.

En fin moske som lå et par gater unna hotellet. 


Bønnerop kunne vi høre flere ganger daglig.


Hvilepause..


Kirken var dessverre under restaurering.


Kanskje ikke her jeg ville gått for å kjøpe klær men..


Ville du hatt denne sofaen i stua? ;)

Bare en tipundslapp unna med taxi kommer vi til et annet område av byen...

New Hurghada har blitt bygd opp for turistene og det er der fleste hotellene ligger. Der er det rent og pent med beplantning og brostein. Skulle ikke tro det var i samme by! Bare se her:

Peter jobbet som bartender på hotellet vårt, og tok oss med på en sykkeltur i turistgata en dag han hadde fri. Vi leide sykler en times tid, og syklet hele turistgata til ende. Den var utrolig lang, og med brostein hele veien.

Yes, her har de Hard Rock!

Peter og jeg fikk dessverre ikke de største syklene :P



- Hvor ville du bodd?

På nyttårsaften fikk vi altså gratis middag av Ving på Grand Palace, og ble hentet med buss på hotellet. Grand Palace lå i turistgata i Hurghada og var full av turister i feststemning. Vi ble geleidet gjennom hotellet og til en stor stemningsfylt restaurant med en svær buffet og trommemusikk.

Da vi kom bort til bordet var det dekt på til fire, og mannen som hadde ført oss inn ba noen andre på alder til foreldrene våre beskjed om å sette seg ved samme bord. Begge parter var passe misfornøyd med dette, så det eldre paret gikk heller videre.

- "Bring someone younger, please", prøvde jeg meg til servitøren vår, og vi satt oss ned for å vente så lenge. Om ikke lenge var han tilbake med et yngere par.

- "Better?", sa han, før han smilte og gikk. Det viste seg å være noen veldig hyggelige bergensere, og vi fant fort tonen, selv om paret fortsatt var et par år eldre enn oss. 

Servitøren kom tilbake igjen fort og ville ta drikkebestillinger, og disse måtte vi ta på egen regning. Vi spurte først om øl, men dette ble fort avfeid av servitøren som mente at det passet bedre med vin siden det var nyttårsaften.

- "Red, white or rose?" spurte servitøren. Det viste seg fort at vi skulle vært litt klarere på tilbakemeldingen, for siden vi bare svarte fargen, kom han med restaurantens to dyreste flasker med rød og hvitvin. For en luring! Men men, den kostet ikke mer enn et par hundre kroner, så vi gadd ikke gjøre noe stort nummer ut av det siden det var nyttår.

Så var det tid for maten. Ute var det BBQ, mens inne var det store bord med både kjente og ukjente retter. Og dessertbordet var også her i seg selv et stykke for seg selv!

Etter maten ble det underholdning og utdeling av forundringsposer. Artige hatter, masker og blåserør høynet fort stemningen enda et hakk. Underholdningen var magedans, tromming og en underlig fyr som hadde et svært skjørt rundt livet. Han snurret rundt og rundt på samme plass i sikkert 10-15 minutter uten stopp, og gjorde forskjellige øvelser med skjørtet. Ganske så underlig spør du meg men! Jeg hadde nok gått i gulvet etter 5 runder! 

Her er en video fra underholdningen som viser stemninga og han fyren med skjørtet. =) De er jammen glade i blinkende lys og glitter og stas her i landet!

Etter en stund var vi klare for å gå videre til en bar, så vi gikk ut i hovedgata for å se hva vi fant. På veien trengte jeg litt mer papir til å snyte nesa med, og gikk innom et apotek. En pakke med ti kostet 21 kr, men butikker i Egypt har sjelden veksel, så da vi sa vi bare hadde 15 var det også greit.

- "Need some viagra", spør ekspeditøren kjæresten min.

- "No thanks. I'm too young", svarer Kenneth.

"You can buy it as a gift to your father", foreslår ekspeditøren som ikke vil gi seg. Kanskje ikke akkurat det vi hadde tenkt til å ta med hjem til familien.. men men. Og ved siden av lå det et veldig passende hotell; Hor Palace. :P

Etter å ha vært innom både Space Bar (tomt) og Hard Rock (fullt), endte vi opp på en liten bar med noen lokale og billig øl. Her begynte vi å legge planer om å leie bil. Vi hadde alle lyst til en tur til Kairo, og vi hadde ikke særlig lyst til å bruke de overfylte turistbussene. Vi avtalte å møtes til frokost neste dag og prate mer om det i edru tilstand.

En egyptisk kar som kalte seg Ali Baba og to svensker kom vi også i prat med i løpet av kvelden. Ali Baba kom stadig med gåter han ville vi skulle løse:

- "Why do everybody go to bed?" .... "Because the bed doesn't come to us" .. og sånn holdt han på. Morsom skrue!

Jeg håpte kanskje på litt fyrverkeri i gatene, men det var ikke store greine. Bare noen stjerneskuddaktige kinaputter på gata... men den egyptiske ølen ble det nok av ;)

Så det var min nyttårsaften... hvordan var din? =)

Jeg vet nesten ikke hvor jeg skal begynne jeg! Hehe, har opplevd mye den siste uken i Egypt, og jeg kan vel si for sikkert at dette er den beste charterturen jeg har hatt! Men det er ikke reiseselskapet Ving sin fortjeneste, selv om vi fikk god nyttårsmiddag og et ålreit hotell. Charterselskaper er ikke min store greie, men heldigvis kan tilfeldigheter føre til så mangt, og gi oss uventede opplevelser.

Så jeg tror jeg begynner med å fortelle litt om starten av reisen og om det at den var uspesifisert. Det var en helt ny erfaring for meg, og ga et lite spenningsmoment helt til vi kom fram. Og litt om det å komme til Egypt, selv om jeg har noen mye mer spennende saker å fortelle om etter hvert.. så følg med videre! =)

Dagene før vi reiste var travle med familieselskap, fjerdedagsfest og familiebesøk til Arendal, så da avreisedagen kom var vi virkelig klare for en deilig ferie i solens og ørkenlandet, Egypt. Kjæresten min, Kenneth og jeg satte oss i bilen kl 04 om morgenen den 30. des, og hadde ikke fått tid til å sove stort de to siste nettene.

Etter litt forsinkelser, flytur på 5,5 t og litt kø i immigrasjonen satt vi spente på bussen til vårt uspesifiserte hotell i Hurghada. Ei skandinavisk Ving-dame ga oss et ark der det sto navnet Shedwan Garden og at området vi skulle bo i var El Dahar (downtown), men ellers hadde vi ikke særlig peiling på hva vi gikk til. Det er vel grenser for hva vi kan forvente oss for 1700 kr uka, tenkte vi...

Shedwan Garden var bussens siste stopp, og det hadde akkurat begynt å mørkne da vi stoppet utenfor et svært, hvitt hotellkompleks som viste 4 stjerner på utsiden. Innenfor var det pyntet med julenisser, juletrær og glitter i en stor foajé med sofaer og bord spredt utover. Til høyre fikk vi øye på den kinesiske restauranten, Golden Dragon, og ellers var det en bar og en annen restaurant der og. Ikke verst, tenkte vi, og ble vist opp til rommet vårt i 2. etg. Rommet hadde ei diger seng, TV, kjøleskap og ellers det vi måtte trenge, så vi var veldig fornøyde og trette etter en laaang (eller egentlig to) dager uten søvn.

Pengene i Egypt er jo verdt nesten akkurat det samme som her hjemme, så det var ikke så vanskelig å regne om fra de egyptiske pundene. Middagsbuffeten på hotellet, kostet f.eks 70 egyptiske pund, eller 70 kr stk. Den bestod av ferske brødvarer, kebabgryte, calamari, ris, potetmos, kylling, grønnsaker, salater osv og var veldig god etter en lang dag. Dessertbuffeen var også ikke så verst med 5-6 forskjellige kaker. Ellers er prisnivået i Hurghada gjerne billigere enn denne middagen. En vanlig rett på en turistrestaurant koster gjerne 40-50 kroner, og en øl fra 10-20 kr. Det er også godt mulig å betale med Euro.

Da vi bestilte uspesifisert hos Ving kunne vi legge på 100 kr hver og får garantert egen dusj og do, og det gjorde vi. Ellers stod det lite om hva det var ellers på hotellet, og det er jo litt kjipt. For dessverre var det ikke noe basseng eller strand tilknyttet hotellet, og det gjør ting litt vanskelig siden mange av strendene her ikke er offentlige.

Men siden temperaturen var 20-23 grader med vind, ble det ikke så mange anledningene til soling og bading  likevel, så det var helt greit. Jeg hadde også greid å pådra meg influensa/forkjølelse på veien, så jeg måtte prøve å holde meg varm.

Vi prøvde likevel å ta med oss solkrem og håndkle til et annet hotell, og der kunne vi betale 30 kroner for å kunne ligge ved bassengområdet eller stranden, så det er en mulighet. 

Selv om Rødehavet så aldri så asurblått og deilig ut var det få som orket å bade... men om et par måneder er det nok full fart her igjen. Januar er nemlig den kaldeste måneden i Egypt, og har gjerne et par og tjue grader om dagen, mens det kan krype ned mot 10 grader om natten.

Med på kjøpet fikk vi også en nyttårsmiddag av Ving på Grand Palace, så neste innlegg blir om nyttårsfeiringen i Egypt.

Da er det bare et par dager til avreise til Egypt. Pyramidenes, faraoenes, kamelenes og sanddynenes land er det vi kjenner Egypt som, selv om det sikkert er en haug andre ting å oppleve der og. Vi skal dessverre bare være på reise en uke, men vi håper likevel å kunne få med oss litt av hvert av storby, historie, kultur og strandliv.

Tenk at vi i dag kan finne spor - eller ikke bare spor - men store byggverk, mumier, templer og graver fra flere tusen år tilbake, der mye fortsatt er et stort uoppklart mysterium. DET er jammen spennende! Bare synd det er så mange andre som også tenker det samme..

Det har lenge vært mange teorier om hvordan Egypts store pyramider har blitt bygget. Steinblokker på flere tonn og ingen store hjelpemidler - hvordan kan de ha greid å lage pyramider på nesten 150 meter? En franskmann kom opp med en ny teori som kan virke mer troverdig enn de gamle, men fortsatt er det mange usvarte spørsmål. Nå har det vært snakk om at den 73 meter høye sfinksen foran pyramidene også har stått der mye lengre enn folk har trodd tidligere. Den skal tydeligvis ha blitt slitt av regn, men regn har det ikke vært mye av her siden 10 000 år før Kristus.

Det finnes mange teorier og diskusjoner, men det som er sikkert er hvert fall at disse byggverkene har stått i mange tusen år, og sett mange hundre generasjoner bli født og dø ut. Hvis disse byggningene hadde en bevissthet og en stemme, kunne de nok ha fortalt veldig mye interessant om våre forfedre! Og tenk at en så svær pyramide er bygget som gravkammer for en person - det er jo også ganske utrolig! Tenk om vi skulle bygge et mange hundre meter høyt monument over gravkammeret til Kong Harald når han dør. Ganske utenkelig for oss!

www.globetourguide.com

Det er mange tanker som kommer opp om steder vi har hørt om hele livet, sånn som Egypt og pyramidene. Det skal jammen bli spennende å endelig se hvordan det egentlig er der. Alt jeg har lest og hørt i det siste tyder på at det er en evig stor turistfelle, men kanskje vi er heldige og finner noen kriker og kroker vi kan sette oss ned for oss selv og beundre disse historiske underverkene.

Yey! Da har jeg bestilt tur til Egypt den 30. desember! Har alltid hatt en ønske om å se pyramidene, så dette blir spennende! Det betyr at jeg også skal feire nyttårsaften i Egypt - kjempeartig! Gleder meg skikkelig!

(testq.com)

For 1700 kr hver fikk kjæresten min og jeg tur/retur Hurghada og uspesifisert bosted. Har aldri bestilt med uspesifisert bosted før, så det blir spennende! Etter å ha feiret nyttår og vært et par dager på stranda, reiser vi over til Luxor til Kongenes Dal. Så videre til Kairo for å se pyramidene og litt av byens markeder. Også må vi tilbake til Hurghada igjen da. Det går vel akkurat på en ukes tur!

Åh, gleder meg til å være på reisefot igjen! =) Er et halvt år siden jeg kom hjem fra backpackerturen min,  så reisefeberen er for lengst tilbake!

(bestpicturegallery.com)

- Har du vært i Egypt? Noen tips?

I et innlegg for litt siden skrev jeg litt om hvordan det var å bo i en Sør-Afrikansk familie i byen Metz med Valdres folkehøgskole i 2007. Nå skal jeg skrive litt om hva vi opplevde på skolen der, vi fikk nemlig arrangere idrettsdag for barna!

Da vi kom inn på barneskolen i landsbyen Metz, ble vi møtt med en haug smilende ansikter som flokka seg rundt oss. Alle i fine skoleuniformer med nysgjerrige blikk. Hvem var nå disse rare hvitingene?

Snart ble alle ungene stilt opp i skolegården, og skulle synge en velkomstsang for oss. Sang er en stor del av opplegget på skolen her, og det så ut til at ungene likte det godt. Lærerne sang også en nydelig velkomstsang med flere stemmer for oss.

På hele skolen var det 300 elever, fra 1. til 7. klasse, og vi 9 fra Norge fikk i oppgave å arrangere en idrettsdag for alle sammen. En skikkelig utfordring, siden få av elevene kunne engelsk. De lærer nemlig tre språk fra de begynner på skolen, afrikaans (litt som nederlandsk), engelsk og sitt lokale språk, her sotho. Lærerne er ofte ikke veldig gode i engelsk selv, men det gikk an å kommunisere litt med sjette og sjuendeklassingene.

Skoleplassen var inngjerdet, og hadde et par åpne skolebyggninger av mur. Skolegården mellom byggningene, som bestod av tørr halvrød jord, ble sopet hver morgen av forskjellige elever. På baksiden fantes det en volleyballbane, en fotballbane og noen kurver til nettball. Men her var det nemlig slik at jentene bare skulle spille nettball, mens guttene skulle spille fotball.

Etter en del plunder fikk vi heldigvis en av lærerne ved skolen til å dele klassene opp, så de kunne gå til hver sin aktivitet. Vi hadde gjort klar 100 meter, høyde, lengde, volleyball, fotball og nettball (litt som basket).

Lengdegropa var bare en grop som ble gravd i skolegården der og da, og det funket helt strålende! Konkurranseinstinktet var det ikke noe å si på heller. De tre beste navnene eller det beste laget ble skrevet ned, og skulle senere premieres.

Det var veldig artig å kunne få arrangere en sånn dag for disse barna. Her er det ikke noe gråting og surmuling,  bare store smil og nysgjerrige øyne. Det var utrolig å se hvordan bare en ballong kunne få barna til å hoppe av glede. Da snakker vi om å sette pris på de små ting i livet!

Så var det tid for lunsj..

Og du kan jo prøve og gjette hva dette var..?

Jo, det var kjøkkenet på skolen. Store gryter på bål, med dagens lunsj. Gjerne papp (en tjukk masse lagd av vann og maismel) og en gryte av noe slag. Dette måltidet kunne være den eneste maten noen unger fikk på en hel dag, derfor var det veldig viktig med skolemat. Vi snakket med rektoren på skolen om hvorfor det ikke fantes noe barnehjem her, men det gikk visst tydeligvis imot deres normer og regler. Rare greier synes nå jeg. Vi hadde hvert fall fylt opp sekkene våre fra Norge med gamle klær, som vi delte ut til de som trengte det.

For en annerledes hverdag en det vi er vant til. Det er helt rart å tenke på. Likevel virket folka jeg møtte lykkelige for det de hadde, og klaget ikke. Her i Norge går 300.000 på lykkepiller, og klager over livet sitt. Er det virkelig noe som heter "depresjon" i Afrika? Det ser ikke slik ut! I Afrika lider de av fæle sykdommer som HIV/Aids og Tuberkulose, mens i Norge blir mange tusen sykemeldt fordi de er deppa og mister levelysten. Snakk om kontrast!

- Hvorfor tror dere det er slik?

Åh, hvordan vi liker å leve i våre små, idylliske bobler her hjemme i Norge, hvor vi kjøper alt vi har lyst på, og kaster matrestene fra gårdsdagens middag, fordi vi heller har lyst på biff i dag. Vi sløser! Noe helt sinnsykt! Vi har kanskje lært å slå av lyset etter oss, men vi trenger også at flere stikker hull på bobla, og ser hva som skjer i verden utenfor.

Livet i Norge er ikke en selvfølgelighet! Her er vi vant med et rettferdig styre, ha en god seng å sove i, tak over hodet og et fullt kjøleskap. Over 20% av verdens befolkning lever under den absolutte fattigdomsgrensa, på 1 dollar om dagen. Har vi i det hele tatt noe peilig på hva det vil innebære? Mange millioner mennesker sulter og strever altså for å holde seg i live, mens vi sitter her med champagne og indrefillet, og lurer på om den 42" widescreen TV'n i stua har blitt for liten.

Kaller du det rettferdig?

Det er på tide å få opp øynene!

(Fra Sør-Afrika 2007)

(Fra Filippinene 2009)

Heldigvis har vi ildsjeler og organiasjoner som vil jobbe med bistandsarbeid, og jeg tror de fleste pengene vi gir i bistand kommer dit de skal, takket være disse menneskene. Det er så mye og ta tak i rundt i verden, så mange mennesker som trenger hjelp, og på så mange forskjellige måter.

- Noen trenger det mest elementære i livet, mat og rent drikkevann. For en milliard mennesker i verden er det langt fra en selvfølge å få en eneste matbit om dagen.

- Etter dette kan man tenke litt mer langsiktig med behov som hus, kunnskap og rettigheter. Store slumstrøk finnes utenfor mange byer, og gjør så barn vokser opp under voldelige forhold, uten skolegang eller generelle kunnskaper om hygiene og sykdommer. Folk trenger hjelp til en ny start, kanskje ved å lære om jordbruk eller å kunne låne litt penger til å starte sin egen business, så de etter hvert kan greie seg selv.

- Fortsatt er det også mange land med korrupte styresett. For å få et land til å gå rundt, er det helt elementært at folk kan stole på sitt lands styre, og ha rettigheter til å være med å bestemme selv.

- Stadig skjer det store naturkatastrofer, som gjør levesituasjonen for mange tusen mennesker enda vanskeligere. Flom, tsunamier, vulkanutbrudd og tyfoner. Veldig mange mister sine familiemedlemmer, og blir drevet vekk fra hjemmene sine.

Disse sakene tror jeg den norske bistandshjelpen går til. Selv om vi ikke har midler til å hjelpe alle, kan vi gå foran som et eksempel, og håpe at andre også vil gjøre det samme. Og ja, vi er lite land her i verden, men vi kan fortsatt gi enkeltmennesker, som ikke har det like godt som oss, en mye bedre hverdag, uten sult og nød.

(Fra Filippinene 2009)

(Fra Sør-Afrika 2007)

Det er vanskelig for oss nordmenn å forstå deres hverdag, derfor hadde det vært en stor drøm å kunne dra til Zambia og oppleve hvordan det egentlig er der, og hva vi kan bidra med. Tenk for en opplevelse å kunne følge pengene vi har gitt i Norge, og se hvem de har hjulpet!

Å bo i en liten Sør-Afrikansk landsby, er et litt annet liv, en det vi er vant med her hjemme i Norge. I november 2007 var jeg nemlig på klassetur med folkehøgskolen min, og vi skulle da få mulighet til å bo i en vertsfamilie i en ukes tid. Landsbyen het Metz, og det var veldig uvanlig at det kom hvite dit. Veiene var ikke annet enn støvete jordveier, og nesten ingen hadde biler eller andre kjøretøyer.

Ei i klassen og jeg ble boende i dette huset sammen med lærerinnen, Magdaline, og hennes to døtre. Huset ser fint ut fra utsiden, men standarden var ikke like bra på innsiden.

Taket hadde nemlig aldri blitt ferdiggjort, så man kunne godt høre hva alle gjorde til en hver tid. Når det regnet, rant det også små strømmer nedover veggen, siden taket ikke var tett. Ellers var det alltid rent og pent, siden Magdaline stod opp kl 5 hver morgen for å sope huset og begynne på middagen.

Middagen bestod ofte av papp (en tykk masse laget av maismel), et lite kyllingben, og litt kokt kål og ble laget på en liten hybelkomfyr på kjøkkenet. Fryseren sto der tydeligvis bare til pynt, for den funket ikke.

I spisestua sto også et ødelagt kjøleskap og en ødelagt komfyr.

I bakgården stod det store banan og mangotrær, og en del store kanner som var til vann. Vannkrana ute, som var den eneste de hadde, hadde nemlig bare vann en eller to ganger i uka, så da var det om og gjøre å spare opp. Naboer uten vannkran kom også for å fylle opp sine kanner. Tenk om vi skulle begynne å gå til naboen for å hente et par kanner med vann som skulle holde i nesten en uke? Det virker helt fjernt for oss i Norge.

Lenger bak i bakgården var det gravd store hull, der søpla ble lagt nedi. Alt fra flasker til poser og papir ble bare gravd rett ned i bakken her. Rett og slett fært å se! Søppelsortering kor?

Siden innbyggerne her sjelden hadde innlagt vann, ble det kroppsvasking i baljer, klesvask i baljer og dobesøk i slike små blikkhytter, som stod rundt omkring i bakgårdene til folk. En god gammeldags utedo, bare at døra ikke ville lukke seg ordentlig. Små krypdyr var heller ikke uvanlig å se.

Sjarmerende, eller hva?

Flere dager var vi med på landsbyens skole, og arragerte idrettsdag, og var med på en 7.klasse avslutning, men det får jeg fortelle om i neste innlegg. =)